Blir det OL i sutring?

Åpningsseremonien er unnagjort, og de olympiske leker i Pyeongchang er startet. Et par idretter tjuvstartet torsdag, men det er nå det er i gang.

Pyeongchang er byen der Fauskes egen Alexander Os tok bronse på jaktstarten i VM i skiskyting i 2009. Ole Einar Bjørndalen vant.

Os var aldri aktuell til årets OL, men folket raste da Bjørndalen ikke ble tatt ut – selv om han ikke var godt nok.

Flere reaksjoner vil komme de neste to ukene. Jeg frykter at tonen på sosiale medier blir både ekstremt sjåvinistisk, men også veldig klagete.

Jeg spår voldsom klaging over at OL ikke går på NRK. Det skal nok også klages over reklamepauser på Eurosport og TVNorge.

Men det er nå engang sånn at reklamefinansiert tv gjerne skal sende reklame. Det er nokså åpenbart.

Nye kommentatorer og eksperter skal i ilden på TV.
De kommer trolig til å få kritikk for at de ikke er Torgeir Bjørn eller Ola Lunde.

Jeg tilhører de som syntes TV2 gjorde en kjempejobb i Sotsji, selv om de bommet litt med et par av de som ledet sendingene eller kommenterte.

Jeg tror de kommer til å klare seg fint.

Jeg tror allsidige folk som Jørn Sundby og Jonas Bergh Johnsen kommer til å imponere mange under OL. Vi så på idrettsgallaen at Helene Olafsen er som skapt for å være på tv, og hun er på plass i Pyeongchang.

Det er ikke et tulleteam hentet rett fra gata Eurosport/Discovery sender til OL.

Det er en gjeng flinke og kunnskapsrike folk i sine idretter. De er bare ikke de vi er vante med.

Gi dem en sjanse, bli «kjent» med dem, og nyt OL. Skulle du føle at det skjærer seg fullstendig, kan du uansett kan du se tv-bildene uten lyd og høre OL på NRK radio...

Vi går inn i OL med forventinger om å vinne mye. Om å dominere i mange øvelser, men det er ingen krise om vi «bare» gjør det ok.

For det første er det bra for vinteridrettene at flere nasjoner er i toppen. Det skaper interesse og spenning.

Jeg kommer til å glede meg over gode norske prestasjoner, men det er svært få gull vi bare kan kvittere ut.

I alpint er det en kamp om hundredeler, og i for eksempel slalåm er det fort å hekte i en port. I skiskyting kan bom med en halv millimeter gi ett minutt i tillegg og gullsjansen blir en 12.plass. Skøyter er en annen hundredelsidrett og i hopp vil vinden spille inn.

I tillegg må vi ta inn over oss at det i land som USA, Canada, Tyskland, Frankrike, Østerrike og Sverige finnes mange utøvere som har lagt ned en like stor jobb som de norske for å være best mulig forberedt til nettopp OL.

Det er land med flere innbyggere, og som også bruker store ressurser på idrett. Da sier det seg selv at vi ikke bare kan møte opp og hente gull etter gull. Men vi er i den posisjonen at vi med god uttelling kan komme til å vinne mye.

Det vil komme nedturer under OL. Kanskje vil føret gi oss en smørebom eller to.
Da spår jeg at kommentarfeltene igjen vil koke. Smøresjef Knut Nystad sitt hode vil kreves på et fat, og prisen på smøretraileren vil bli hyppig nevnt. Det vil også ord som inkompetanse og sparking.

Sannheten er at det norske smøreteamet er best i verden, men ikke ufeilbarlige. Mange norske gull gjennom tidene har et grunnlag lagt i traileren.

Så, nyt OL, Hei på gode prestasjoner, godta at vi ikke vinner alt – og gi nye fjes og stemmer på TV en sjanse.
OL skal være en idrettsfest, ikke årsmøte i Norsk forbund for syting og klaging.

Vårt beste OL var 2002 i Salt Lake City med 13 gull. I Sotsji sist ble det 11.
Jeg tror på ny rekord, og er vi i nærheten er det fint lite å klage over.

Let the games begin...