KASTET OPP I LUFTA. Det var her Bjørn Knoph sto bare ett døgn tidligere for å berge vinduene ved husveggen fra å flakse av gårde i stormen på torsdag. Men plutselig tok vinden tak i han, og slengte han over veien i bakgrunnen. - Jeg svevde i lufta, det er helt ufattelig hvilke krefter som var i sving her, sier han.
KASTET OPP I LUFTA. Det var her Bjørn Knoph sto bare ett døgn tidligere for å berge vinduene ved husveggen fra å flakse av gårde i stormen på torsdag. Men plutselig tok vinden tak i han, og slengte han over veien i bakgrunnen. - Jeg svevde i lufta, det er helt ufattelig hvilke krefter som var i sving her, sier han.KOM DEISENDE NED. Bjørn Knoph kan bare konstatere at den tunge murpipa på huset har gitt etter for vinden, og deiset ned og igjennom terrassedekket. - Jeg er glad vi ikke var hjemme da dette skjedde, da var vi på sykehuset og i røntgen, sier han og humrer.INGEN REDDHARE. Den irske ulvehunden Edvard var med matfar utenfor huset da den enorme vindkulen kom. Men den godmodige hunden virker ikke noe særlig stressa over det. Både Bjørn Knoph og kona Unni er sjeleglade for at det gikk så bra som det gjorde.MÅTTE GI TAPT. Et av de gamle naustene i Saksenvik ble knust til pinneved i ekstremværet.

Ble kastet over veien av «Ylva»

Bjørn Knoph (55) fra Saksenvik ble bokstavelig talt tatt av vinden i stormen torsdag.

Publisert Sist oppdatert

SALTDAL: Det var ved 8-9-tiden torsdag morgen at Bjørn våget seg ut av huset for å forsøke å berge noen vinduer som sto ved husveggen.

- Jeg skulle egentlig vært på jobb for lenge siden da, men jeg valgte å vente litt med å dra for å se hvor ille det ble, forteller han når Saltenposten kommer på besøk.

Barndomshjemmet

Til tross for at Saksenvik ligger rimelig godt skjermet for vinden, så kan østavinden være stram rundt husveggen. Når ekstremværet Ylva kom på besøk, var det noe helt ekstra.

- Dette er barndomshjemmet mitt, og jeg har aldri opplevd maken til vind. Det er kanskje den første gangen jeg har kjent på at jeg har vært redd for at hele huset skulle falle sammen, forteller kona Unni Knoph.

Så da Bjørn var ute for å redde det som reddes kunne, var det ikke fritt for at det rev og slet i han også.

Et stort brøl

- Jeg hørte faktisk at det dro seg til oppe i åsen over huset da den store vindkula kom. Det brølte som et jetfly, og jeg satte meg litt ned for å liksom stå litt imot. Men det var ikke noe hjelp i det, for å si det sånn, sier han og humrer lett.

For Ylva tok tak i han, og kastet den voksne mannen opp i lufta og over veien. Han stoppet ikke før han fikk tak i et lite tre som står på andre siden av veien.

- Så der hang jeg etter armene en stund, det var faktisk akkurat som man ser for seg på film. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve en slik vindstyrke her, aldri i verden.

Vondt i foten

Da han reiste seg for å gå tilbake til huset, skjønte han imidlertid raskt at det var noe helt feil i leggen.

- Det var veldig vondt i foten, og jeg skjønte vel egentlig ganske raskt hva som hadde skjedd. Men jeg fortsatte litt med å sikre vinduene, før jeg fikk banket på vinduet og kona kom for å hjelpe, sier Bjørn.

Da bar det til legevakten, og rett til Bodø og en tur innom røntgenavdelingen.

- De fastslo at det bakerste leggbeinet var brukket tvert av, så det var bare å stålsette seg på å ta det med ro. Siden det ikke er dette beinet som bærer vekten av kroppen, så slapp jeg heldigvis både operasjon og gips. Nå må jeg bare ta det rolig i svingene, så skal det gro av seg selv, forteller han.

Massive ødeleggelser

Til tross for uhellet, går det bra med Bjørn Knoph. Utenom bruddet i foten, har han ikke vondt noe sted ellers i kroppen.

- Jeg må jo bare prise meg lykkelig for at det ikke gikk verre. Jeg kunne jo ramlet på nakken og slått meg helseløs, så dette må man bare ta. Men dette kvinnfolket ga meg skikkelig juling, sier han og ler høyt.

- Man må ha litt galgenhumor, ellers går det galt. Det kunne vært mye, mye verre.

Saksenvik er ellers temmelig preget av stormen. Overalt er det garasjer og uthus som er knust, og flere campingvogner er fullstendig ødelagt.

- Men vinduene jeg skulle redde, de er like hele, sier Bjørn Knoph og smiler.

Powered by Labrador CMS