På Rognan en gang i 2002 samles to venner over en flaske konjakk. Der legger de grunnlaget for det som i dag er Blåfrost-festivalen.
Villy Indal og Tomas Evjen ville vise at det gikk an å skape en bred kulturfestival i februar på Rognan. Men historien strekker seg enda noen år bakover i tid.
- Det hele startet rundt årtusenskiftet med at vi to, sammen med Jørn Jerstad, ville få til å arrangere konserter på Rognan. Vi tok like godt navnet «Kulturgeriljaen». Vi arrangerte konserter, og ingen band fikk noen lovnad om penger på forhånd, forteller Indal.
Etter å ha levert fem-seks konserter med til dels svært godt oppmøte følte trioen at de begynte å bli dyktige arrangører.
Og en dag fikk de henvendelse fra Bodø med spørsmål om de ville være medarrangører på et større arrangement.
- Dette sa vi ja til, og dermed var Kulturgeriljaen gått over i historiebøkene, sier Indal.
Det ble to bluesfestivaler, i 2001 og 2002. Det ble en stor suksess kunstnerisk så vel som publikumsmessig, men Bodø-miljøet takket likevel for seg, forteller Indal.
Hva nå? Publikum ville ha festival i februar og arrangørmiljøet på Rognan var fortsatt gira.
- Da startet Jørn Jerstad, Arild Jensen og jeg opp selskapet Arctic Event. Vi fikk et kort liv. Det ble en happening, Rognan Roots-festival sommeren 2002. En flott festival innholdsmessig, men en økonomisk katastrofe. Mangelen på markedsføring gjorde at publikum uteble, men vi fikk mange gode tilbakemeldinger og klapp på skuldra, minnes Indal ettertenksomt.
Så kommer de gode samtalene og ideene som utveksles mellom Evjen og Indal. Indal har lenge ruget på ideen om en bred kulturfestival i bygda, og med Evjen på laget poppet det opp ideer på løpende bånd.
- Arbeidstittelen var Saltdal vinterfestival og de klare målene var lokal forankring og samarbeid mellom alle gode kulturkrefter, kommunen og næringslivet, sier Indal.
Ideen måtte presenteres og Indal valgte å samle sammen en gruppe mennesker som alle hadde interesse for kultur og som i tillegg representerte lag og foreninger. Det første styret ble satt ned senhøsten 2002 og besto av; Villy Indal, Eva Ruth Spørck, Oddbjørn Skarheim, Britt Hilde Fagerhaug, Arild Ellefsen, Christian Næstby, Erik Fastvold, Lars Jansen og Tim Moseng.
De sørget for at det halvannet år senere ble festivalåpning. I februar 2004 var Blåfrost et faktum. ANNONSE
Da foregikk konsertene i kirka, i idrettshallen, på hotellet Strøket og Fembøringen. Foruten konserter var det aktiviteter for store og små, snø- og isskulpturer, og i 2005 kom det også inn en filmfestival med navnet «Freeze frame» som også innbefattet workshop for ungdom.
Festivalen har helt siden starten vært populær, men det kastet ikke av seg økonomisk alltid.
Dagens bookingansvarlig Øivind Holthe beskriver økonomien slik;
- Jeg ble valgt inn i styret på årsmøtet i mars 2009. På vårt første styremøte fikk vi presentert et underskudd på 150.000 kroner, og vi fikk utdelt hver vår konvolutt med lodd. Her skulle underskuddet dekkes inn med loddsalg, minnes Holthe.
Etter en nærmere analyse av situasjonen så alle at festivalens inntekter stoppet når billettene var solgt.
Ølsalget overlot de til utestedene. Slik blir det selvsagt ikke penger i festivalkassa.
- Vi trommet sammen til oktoberfest på samfunnshuset for å komme i balanse. Det ble en flott fest som gikk bra økonomisk. Vi solgte lodd for rundt fire tusen kroner og glemte å trekke premiene. De ligger fortsatt i kjelleren til en som da var styremedlem. Slikt blir det penger av, sier Holthe med et smil.
Men selv om man var i balanse på kontoen hengte utfordringen over dem. De kunne ikke fortsette slik år etter år. Det endte med at de måtte vurdere en egen scene.
- Det begynte med at vi kastet blikket mot Slipen, men hovedbygget var opptatt som lager for store mengder kabel fra Nexans. Vi vurderte Nerverkstedet, men vi ble frarådet av sikkerhetsmessige grunner, forteller Holthe.
Da dukket ideen om den nedlagte betongfabrikken opp. En idè som kan beskrives som ren pur galskap, noe også Holthe kan skrive under på.
- Det er det villeste jeg har vært med på noen gang. Har aldri vært så stolt og samtidig så vettskremt. Vi går inn i det kalde betongbygget og ser 40 tonn med sand på gulvet. Da har vi allerede bestemt at neste festival skal være der. I tillegg har vi booket relativt dyre artister, sier Holthe.
Men, alt har en tendens til å løse seg. Men det har kostet krefter og et veldig stort antall dugnadstimer og tilsvarende mangel på nattesøvn.
- Ei hektisk tid og det var på alle måter ren galskap vi ga oss ut på. Vi fikk uvurderlig og nødvendig hjelp fra Parkenfestivalen. Lokalet ble klart, artistene klare og publikum kjøpte billetter. Det ble fullsatt og godt var det, sier Holthe.
Da festivalen 2010 på Betongen var over og regnskapet kom på bordet kunne de koste på seg et smil.
- Vi hadde gjort det rette og vi hadde hånd om inntektene på drikkevarene. Det er avgjørende for en festival, sier han.
Etter hvert ble det ny runde med omfattende tankevirksomhet. Skulle man vurdere Slipen? Skulle man gå løs på nok et heftig dugnadsprosjekt. Det så jo ikke ut på Slipen.
- Vi lånte nøkler hos daværende ordfører Kjell Magne Johansen. Han heiet veldig på prosjektet og etter kort tid bestemte vi oss. Dette går vi for. Ny runde med beinhard dugnad, men vi så jo også at Slipen hadde et enormt potensial.
Hovedsalen var skitten og full av maskiner, og enda verre så det ut i kjelleren og det som i dag er kafeen.
- Rett og slett en salig blanding av skrot og verdifull historie. En vanskelig jobb, slår Holthe fast.
Både Blåfrost og Hola Booking-miljøet investerte tid og krefter på Slipen og da den første konserten ble arrangert 11. september 2010 (Cavern Beat) skjønte de at lokalene var egnet for festival.
- Vi gikk løs på oppgaven med det for øye å arrangere Blåfrost 2011 på Slipen. Med headlinere som Åge Aleksandersen, Karpe Diem og Datarock solgte vi ut festivalen. Året etter gikk det 20 timer, mens det gikk under halvtimen å selge ut årets festival, sier Holthe.
Holthe har vært bookingsjef for festivalen fra 2010-festivalen og han gleder seg over at management og musikere nå vet mye om Slipen og Blåfrost.
- Vi slipper nesten å presentere oss. De vet hvem vi er og at vi er profesjonelle i det vi foretar oss. Slipen er et forbanna godt konsertsted og en av de beste scenene mellom Trondheim og Tromsø. Jungeltelegrafen gjør mye for oss. Blåfrost og Slipen har etter kort tid blitt sterke merkevarer og bidrar til et godt omdømme for Rognan og Saltdal, mener Holthe.
Tallenes tale er klar. Festivalen måtte få hånd om inntektene selv. I dag har festivalen penger på bok og både artister, sponsorer, publikum og frivillige får stadig bedre fasiliteter. Festivalen bidrar sterkt til bygdas omdømme og de tar stadig nye steg.
Årets festival nærmer seg med stormskritt, og mange av festivalens frivillige er allerede i sving med sitt.
- Festivalen har gått videre, tatt nye viktige steg, nye folk er kommet inn, og det har blitt en fantastisk festival. Det eneste jeg savner er bredden vi la til grunn i starten, sier grunnleggeren Villy Indal.
Indal forteller videre at han stadig vekk møter folk og artister fra hele landet som snakker om festivalen i gode ordelag.
- Blåfrost har et godt omdømme i hele landet, og de som styrer skuta i dag gjør en formidabel jobb, sier Indal.
