Bærekraftig sesongsalg?

Jeg er relativt oppegående når det kommer til miljø. Jeg går for kildesortering, mye vegetarisk mat, gjenbruk og bruktsalg. Jeg har kuttet ned på plast, bruker handlenett, og kjøper aldri heliumsballonger. Ei heller klær eller toalettartikler med mikroplast.

En tidlig augustdag møtte jeg plutselig meg sjøl i døra. Sola skinte så fint inn i spisestuen vår, hvor mannen hadde byttet ut det førti år gamle slitte laminatet med nytt gulv. Jeg spiste frokost, og blikket mitt vandret fra det nye gulvet, til de nye gulvlistene, til vinduene som for anledningen var uten gardiner. Mamma hadde nemlig forbarmet seg over de støvete gardinene våre og tatt dem med hjem for å vaske dem.

-Herregud så fint det hadde vært med hvite gardiner til det nye lyse gulvet, tenkte jeg for meg selv. To timer senere kom jeg ut fra en butikk nedlesset av bærekraftige handlenett stappfulle av gardiner. Gardiner til halv pris av halv pris, til femti kroner lengden. Pluss matchende puter. Jeg legger ikke skjul på at jeg var strålende fornøyd.

Jeg kjøpte seksten lengder for å få nok til vinduer og verandadører. Under normale omstendigheter ville det ha blitt en dyr affære. Såpass dyr at spontankjøp ville ha vært uaktuelt. I stedet handlet jeg åtte hvite lengder til spisestuen og åtte grå lengder til stua. Til syttifem prosent avslag.

Misforstå meg ikke. Økonomien tillot ikke dyrere gardinkjøp der og da og resultatet ble lekkert. I alle fall for ei som liker interiør men som har to små interiør-antagonister som jobber iherdig for å sette sitt preg på vinduer, kjøkkenfronter og sofaputer. Jeg overdriver ikke når jeg sier at de roter og skitner til huset raskere enn lysets hastighet.

Uansett så var det med en viss bismak jeg pakket ut gardinlengdene. Hvis butikkene hvert sesongbytte kan selge ut flere titalls gardiner av samme farge og sort til en fjerdedel av prisen, så feilberegner de salget noe voldsomt.

Det er vi, kundene, forbrukerne, som sitter med makten i forbrukersamfunnet, som godtar dette. Ikke bare godtar vi det, vi bifaller det. Som tidligere natur og ungdommedlem kjenner jeg at dette strider mot egne verdier.

Jeg synes at når man innreder huset så skal de valgte farger og mønstre tåle å stå i langt mer enn tre måneder før det byttes ut. Akkurat der har jeg ikke dårlig samvittighet, for våre gardiner har nok hengt der i nærmere to år før ble byttet ut. Men hele handleraidet fikk meg til å reflektere over holdninger til miljø og bærekraftig utvikling. Om å møte seg sjøl i døra når man gjør noe som strider mot ens egne prinsipper.

Gardinlengden må ha kostet mer enn femti kroner fra den ble produsert i Kina til den ble pakket ut i en kjedebutikk på Fauske?

Selv om det gjør litt vondt å si det har jeg landet på interiør aldri bør bli så billig som halv pris av halv pris. Butikkene må tørre å inn litt for lite, enn hundre for mange. Jeg vil ikke ha et bruk- og kastsamfunn hvor alle hesblesende følger siste trend. Og sist men ikke minst så vil jeg at verken kunder eller butikker skal kaste masse som egentlig er fullt brukandes bare fordi det er sesongskifte.

Vi skjønner alle at sesongsalg ikke er bærekraftig i lengden. Vi vet også hvem som skaper markedet, og hvem som kan stoppe det.