Altså, dama kan helt seriøst synge

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er neppe i kjernepublikummet til Emilie Hollow. Man da er det desto hyggeligere å si at det kan jammen hende jeg blir det etter konserten som åpnet Gatafestivalen på Fauske.

Det kjennes ut som jeg skriver denne saken hvert eneste år, men det er bare fordi at faktum er at det å være først ut av blokka på Gata kan være en selvtillitsknekk av de sjeldne.

Å skulle spille opp for en park som er pyntet til fest, men hvor nesten ingen har kommet ennå, det kan bare ikke være gøy i det hele tatt. Det kunne gjort hvem som helst usikker og undrende på om man har det i seg for å ha en go opplevelse, men der framstår ikke Hollow som påvirket i det hele tatt.

Hun utstråler rett og slett en genuin glede over å være akkurat der hun er, og tro meg, det smitter over på folket. De som har kommet til Melenciparken gir responsen som hun absolutt fortjener.

Men dette handler om mer enn bare utstråling, for Emilie Hollow er en artist som alle burde få et nærere forhold til enn det i hvert fall jeg hadde. Himmel og hav, for en herlig karakter i stemmen hun har. Det er et spekter som går fra det såre og vare, til en kraft som noen og enhver kan være misunnelig på.

Låtene er gode, og det er en reise i mange forskjellige uttrykk. Felles for alt er en total kontroll på vokalen, som man knapt opplever i dagens datastemte autotunede landskap. Backet opp av et skikkelig tight og ikke minst, ekte band, så må man nesten bare smile bredt.

Det er av og til behagelig å gå til et verk som dette uten å ha hørt en eneste tone. Så lite forutinntatt som man kan være, og bare bli så enormt positivt overrasket som jeg ble av Emilie Hollow.

Dette var en kjempestart på festivalen, klink femmer!