MØTE. Ken André Ottesen (med caps) har gjort levebrød av å finne morsomme og rare ting i lokalavisene. Lørdag var en gjeng fra Saltenposten i salen på showet hans i Stormen i Bodø, og vi benyttet selvsagt sjansen til å forevige begivenheten. Fra venstre Espen Johansen, Kay-Espen Pettersen, Ken-Andr´€ Ottesen, Markus Olsen, Lise Ailin Rosvoll Berntzen, Heidi Sandvåg, Eva S. Winther og Arild Jensen.
Saltenposten
- Å havne på BAdesKen er et klapp på skuldra til lokalavisene
Ken André Ottesen, mannen bak Instagram-suksessen BAdesKen, underholdt Saltenposten sine ansatte (og mange andre) i Stormen lørdag.
FAUSKE: - Takk for sist. Dere var et flott publikum, sier Ottesen mandag.
- Nå forbereder jeg show i Sandnes, så da må det letes etter gode ting fra det området.
Enormt tilfang
Ottesen har gjort heltidsjobb av å finne morsomme titler i lokalavisene og forsikrer om at det er mer enn nok å ta av.
- Det er fryktelig mye lokalaviser, og ingen områder som er vanskelige. Jeg kunne pratet lenge om hvorfor vi har så mange lokalaivser i Norge, men ser du på et kart så er det kort mellom byer og tettsteder, men veldig ofte et fjell eller en fjord imellom. Spesielt i nord og vest er det utrolig mange aviser, sier han.
Sagt opp VG-jobben
I den formen BAdesKen er nå har han holdt på i fem år. Men virkelig altoppslukende ble det i sommer.
- Da sa jeg opp jobben som vaktsjef i VG, og kuttet den livlinja. Nå må jeg leve på dette, sier han.
Hyller det fine og rare
For de som ikke vet, hva er BAdesKen?
- Det er en konto som hyller det fine, rare og morsomme som skjer med helt vanlige folk. Jeg er så lei av intetsigende kjendiser. De har ingenting å melde, men selv når de melder ingenting så blir det meldt!
- For lite vanlige folk
- En riksavis som VG må inneholde alt. Det skal være gode gravesaker, sport og kjendisnytt. Det fungerer utmekret, men jeg synes det blir for lite vanlige folk. 99 prosent av folk er jo helt vanlige, men får lite oppmerksomhet i rikspressen. Det er derfor det er så bra med lokalaviser, sier han entusiastisk.
Noen måtte samle det
BAdesKen oppsto gradvis, ifølge Ottesen.
- Jeg husker at jeg tenkte at veldig ofte når folk delte en morsom sak fra en eller annen lokalvis, så ble det populært. Men det var veldig spredt og nokså tilfeldign. Det var ingen som samlet det på ett sted. Jeg tenkte at noen må gjøre det og endte opp med at det ble meg, sier mannen som selv har 18 år i lokalavis bak seg.
Turné og firmajobber
Han fant ut at den beste plattformen var Instagram og så ballet det på seg til dagens mer enn 350.000 følgere.
Nå reiser han tundt på turné og det skal han både til våren og neste høst.
- Jeg skal innom overalt, flirer han og legger til at det også er endel firmajobber og events. Han har også gitt ut fem bøker med gullkorn fra lokalavisene.
- Bør være et mål
- Norske lokalaviser skal klappe seg på skuldra for at BAdesKen er blitt så populært. Folk synes det er stas når lokalaivsa dukker opp der.
- Tror du noen skriver for å havne på BAdesKen?
- Absolutt. Noen har en målsetning om hvor ofte de skal være der også. Det er nok ikke dumt. Jeg har lest et enormt antall leserundersøkelser og ingen har hittil konkludert med at leserne ikke vil le...
Dele ut egne priser
- Det tror jeg jourmalister glemmer av og til. Tunge gravesaker er supert det og det synes alle redaktører er viktig. Lettbeint hyggestoff kommer på bånn av lista. Det finnes ingen Skup-pris for det fine, artige og rare, men det burde det!
- Har du planer om en egen prisutdeling?
- Jeg har vurdert det ja. Det blir ikke i år, men at de kan bli et arrangement der jeg kårer årets beste i noen kategorier? Tanken er tenkt ja, sier han.
Får enormt med tips
Gjennom ulike ordninger abonnerer han på rundt 120 aviser, men han leser ikke alt selv.
- Jeg er heldig og får mange tips. Noen dager kan jeg få tusen. Jeg bruker mye tid på å svare, takke og verifisere. Spørsmålene jeg stiller meg er om det kan publiseres, om det bør publiseres og om det er riktig. Jeg bruker mye tid på å vurdere sakene. Forskjellen på en sak som står i en lokalavis og en sak fra en lokalavis som publiserer på BAdesKen er at opptil én million ser det. Det er veldig mye osm ikke havner på trykk hos meg, forsikrer Ottesen.
- Skal være en ære
- Målgruppa er fra 12-100 år, og det skal være moro. Folk skal ikke føle seg uthengt. Det skal aldri være ondsinnet, men en hyllest av uhøytidelige folk som byr på seg sjøl. Man skal ta det som en ære å havne der. I starten var det ikke alle som tok det med like godt humør, men nå er det hurra hver gang, ler han.
- Visste dere kom
- Hvor mye tilpasser du showet geografisk?
- Mye. Nå på lørdag visste jeg jo at dere kom. Da er det gøy å gjøre litt ekstra. Det blir alltid bedre stemning i salen når de som har skrevet sakene sitter der. I storbyene er det litt annerledes. Det er jo ingen fra Oslo som bor i Oslo, bare en masse folk som bor i Obos-leiligheter og lengter hjem. Men her i Bodø så er folk fra Bodø eller rett utenfor Bodø og folk er glad i hjemplassen sin og liker at jeg tuller godhjertet med den, sier han videre.
- Konkurranse er sunt
- Jeg har solid lokalavisbakgrunn selv, fra Oppland arbeiderblad. Jeg hadde min første vakt der i russedress! En fin ting med lokalaviser er at alle egentlig liker å hate naboen. Alle byer og tettsteder har en motplass. Det tror jeg er med på å drive det nroske samfunnet videre. Hadde vi ikke vært misunnelige på naboen eller nabobyen hadde vi vel bare sittet der og aldri gjort noe. Nå blir det mer om å ha de beste fotball-laget, den beste festivalen og så videre.
- Navnet BAdesKen.. Er det så enkel forklaring bak det som man kan tro?
- Ja. Jeg heter Ken, og jeg jobbet på desken i BA (Bergensavisen). Så enkelt er det, sier mannen som kaller seg selv ”Norske lokalavisers beste venn.”
Mye latter
Han underholdt i alle fall oss og de andre på mesterlig vis i Stormen lørdag. Latteren satt løst og publikum lot til å virkelig kose seg, både vi som jobber i avis og alle de andre.
Men undertegnende sliter veldig med å skrive en tittel på denne saken som er BAdesKen verdig.
Jeg får trøste meg med at saken ”Fant hel, usløyd sei i skogen” i alle fall nådde opp da jeg skrev den i 2018...