50 ways to say...

I 1975 ga Paul Simon ut sangen “50 ways to leave your lover”. At teksten i praksis bare inneholder fem av disse 50 er mer til akademisk irritasjon for meg. Jeg har uansett ikke tenkt til å bruke noen av dem.

Men – hvis det finnes 50 måter å dra fra kjæresten på, så finnes det nok enda flere måter å si til noen at du er glad i dem.

Sannsynligheten er ganske stor for at du har sagt det til noen – eller for den saks skyld at noen har sagt det til deg i løpet av den siste tida. Det er også overveiende sannsynlig at de som sa det brukte andre ord enn «Jeg er glad i deg» eller «Jeg elsker deg».

For omsorg og kjærlighet kommer i så mange former og med så mange uttrykk.

Det er alltid farlig å generalisere, men slik jeg ser det, er det ofte min foreldre- og ikke minst besteforeldregenerasjon som bruker de direkte uttrykkene minst. Eller kanskje kan vi si at det er de som er best til å finne forskjellige måter å uttrykke kjærlighet og omsorg på.

Jeg skal komme tilbake til noen av disse uttrykkene, men først skal jeg spore litt av og stoppe litt opp ved ett av dem som virkelig gjorde inntrykk på meg.

22. januar i år ble trafikkofrenes dag markert på Fauske for første gang. Jeg var til stede og fikk treffe mange flotte mennesker med mange sterke historier. Så alt for mange av oss har blitt rammet og berørt av trafikkulykker og andre ulykker.

Noe av det som gir meg håp og tro i sånne sammenhenger er de menneskene som står igjen. De som står igjen i situasjoner hvor jeg tenker at jeg ikke kunne stått oppreist, men det gjør de. De som står rundt og som støtter de etterlatte og som støtter hverandre. Midt oppe i alt det triste står det mennesker og nærmest roper ut hvor glad de er i andre – helt uten ord.

For det er altså så mange helt fantastiske mennesker i disse samfunnene våre at egentlig… Egentlig kunne hver eneste utgave av Saltenposten hatt et portrettintervju med et av disse menneskene. Journalistene ville likevel aldri gå tom for flotte historier om nydelige mennesker.

På markeringen i Fauske kino på kvelden 22. januar, sto en representant for de flotte ungdommene våre på scenen og holdt en appell. Maria Skår snakket varmt og ekte om tap, sorg og savn – men også om omsorg. Og et av hennes uttrykk for omsorg var dette: Kjør forsiktig!

«Kjør forsiktig.Ei kort lita setning som vis at du bryr dæ. Bryr dæ om at du ska kom trygt fram.» sa hun.

Det har fått meg til å tenke på at uttrykket «Kjør forsiktig» egentlig er et sterkt uttrykk for omsorg og kjærlighet. Noe mye mer enn en tom avskjedshilsen når noen kjører.

Så finnes det også mange andre slike uttrykk som gjemmer i seg omsorg, omtanke og kjærlighet. «Har du spist?» er et av dem. Dette uttrykket er det vel ofte mødre og bestemødre som kommer med.

Og her kommer jeg ikke utenom standupkomikeren Dagfinn Lyngbø sin historie om sin mor. Han fortalte at hver gang han kom hjem, så sto maten på bordet omtrent før han hadde kommet innenfor døra. Så han dro en gang på besøk hjem uten å si fra på forhånd. Han åpnet ytterdøren, løp gjennom huset og ut bakdøren. «Og da eg kom ut på baksiden, så hadde eg en skjeve i kvær hånd, og et eple i lommen». «Har du spist» betyr egentlig «Jeg er glad i deg og bryr meg om hvordan du har det.»

Vil du ha kaffe? Har du varme nok klær på? Går det bra? Så godt å se deg! Her kunne jeg sikkert ramset opp en masse små setninger som egentlig betyr noe mye mer. 50 ways to say «I love you».

Men dere vet at de finnes, alle disse små uttrykkene for kjærlighet. Av og til må vi kanskje huske på å høre dem. Kanskje spesielt når det er foreldre som maser – om mat, klær, lue… Tenk om vi kunne endre svaret på «Husk å kle godt på deg» fra «Jada, masa!» til «Jeg er glad i deg også!»

Så skal jeg avslutte med en av mine personlige favoritter i kategorien «kjærlighetserklæringer man kanskje å lytte litt ekstra for å høre». Vafler! En ting er nå at jeg er glad i vafler. Men vaflene er også et så flott uttrykk for omsorg. Jeg er så heldig at jeg i jobben min får høre mange fine historier om levd liv.

Forbløffende ofte hører jeg om vafler. Spesielt eldre generasjoners kvinner har brukt vafler som «omsorgsmiddel». Jeg har hørt utallige eksempler på mødre, bestemødre og oldemødre som stekte vafler.

«Og kvær gang vi kom på besøk, fikk vi vafla». Og disse minnene fortelles med smil om munnen og glede i øynene. Om det gamle slitne vaffeljernet, om den «hemmelige» oppskriften og til og med om ei egen vaffelsaks som ble brukt til å klippe vaflene til perfeksjon. Akkurat i denne sammenhengen er det lett å forstå at vaflene er hjerteformet – i alle fall de gode, gamle vaffeljernene.

Så da gjenstår bare oppfordringene; Lytt nøye til det folk sier – det kan være mere gjemt der enn det du umiddelbart hører. Og ikke minst – Vær raus med godordene, omsorgen og vaflene.

Arnt Nordkil er 47 år, gift og har to barn. Han stammer opprinnelig fra Hamarøy, snakker søring og omtaler seg selv som «Nordlending med talefeil». Utdannet lærer og teolog, fotballgal og musikkinteressert.