Ferierende nordmenn advares mot manipuleringssvindel

For første gang er et funn av billen «Bledius subniger» bekreftet på norsk jord. Den ble funnet i Rinnleiret naturreservat i Levanger i Trøndelag.

Billen har tidligere blitt registrert så langt nord som Danmark og Skottland, opplyser Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding. Fagfolk antar at den har vært i Norge, men først nå er det bekreftet.

Billen har foreløpig ikke fått noe norsk navn. Den er en av 22 arter i Norge som tilhører slekten Bledius. «Bledius subniger» er bare noen millimeter lang og bor i tunneler den lager nært vann.

Ved flo sjø graver den seg ned i tunnelen sin og kommer opp igjen når vannet synker.

Det er forsvarlig å starte en kontrollert og trinnvis utfasing av 2G-nettet, konkluderer Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Nkom har gjennomført en omfattende kunnskapsinnhenting om samfunnets avhengighet av teknologien og har kommet med en klar anbefaling, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding.

– Vi har fått et godt kunnskapsgrunnlag, som viser at det er forsvarlig å starte utfasingen av 2G-nettet. Ved å starte nå, med god planlegging og tett samarbeid med aktørene, sikrer vi at overgangen fra 2G skjer på en trygg og forutsigbar måte – uten å sette liv og helse i fare, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Tung mener det er klokt og ansvarlig å fase ut 2G-nettet trinnvis. Da kan man lære underveis og justere kursen dersom det oppstår utfordringer.

Telia starter med utfasingen gradvis fra august, mens Telenor har utsatt slukkingen til 2027. Det finnes fortsatt en del utstyr som er avhengig av 2G, som for eksempel trygghetsalarmer og heisalarmer. De fleste aktører både statlig og privat har planer for å erstatte 2G-avhengig utstyr, ifølge Nkom.

– Alle som har 2G-utstyr, må bytte ut dette så raskt som mulig. Det er svært viktig at det ikke oppfattes som en hvilepute at Telenor først stenger 2G-nettet sitt i 2027, sier direktør John-Eivind Velure i Nkom.

Tapene fra anmeldte bedragerier i Norge var på minst 2,13 milliarder kroner i 2024, ifølge en ny analyse fra Økokrim. De siste årene har økningen vært kraftig.

Det er første gang Økokrim har beregnet tap for norske borgere i anmeldte bedragerisaker, skriver NRK.

I 2020 satt svindlerne igjen med et utbytte på 864 millioner kroner. Økningen tilsvarer dermed 147 prosent på fire år.

Bedrageriene inkluderer alt fra kjærlighetsbedrageri og investorbedrageri der det er færre saker, men større beløp, til bedragerier på annonseplattformer som ofte kan være små beløp, men mange i antall saker.

Det antas at det er store mørketall, og bare rundt en tredel av bedrageriene blir anmeldt, ifølge undersøkelser fra Økokrim. Av sakene som blir anmeldt, er det bare et fåtall som blir etterforsket.

– Vi etterforsker, men samtidig når det dreier seg om 30.000 saker, så er vi også avhengige av samarbeide tett med privat sektor, for eksempel bank og finans, for å tette igjen sårbarheter, forebygge og informere allmennheten om risikoen, sier Gunnar Holm Ringen, avdelingsdirektør for etterretning og forebygging i Økokrim.

I perioden mens parkeringsplassen på nedsiden av Administrasjonsbygget er stengt for rigging til Gata25 er det mulig for de som bruker «Dagparkering» å parkere i Torggata og Rådhusgata.

Hvis du kommer før kl. 10:00 kan du da parkere for kr. 58,- (pluss evt. avgift til Easypark), opplyser Fauske kommune

Fiskeridirektoratet advarer mot flere tilfeller av ulovlig salg av fisk på sosiale medier, særlig på plattformer som Facebook. Flere privatpersoner annonserer fangst for salg i lokale grupper. Dersom en ikke har de nødvendige tillatelsene, er dette ulovlig.

– Vi ser ei bekymringsfull økning i annonser der privatpersoner og fritidsfiskere selger fisk direkte til andre privatpersoner. Dette er ikke lov, og kan føre til både bøter, inndraging av fangst og utstyr, sier Nils-Olaf Larsen, gruppeleder i Fiskeridirektoratet i en pressemelding.

Det er bare registrerte yrkesfiskere med godkjent båt og nødvendige tillatelser som har rett til å selge fisk.

Tirsdag kveld like før klokken 20:30 meldte Vegtrafikksentralen at Kvernflogtunnelen mellom Fauske og Rognan var stengt.

Årsaken skal være gjenstander i veibanen.

Kort tid etter åpnet tunnelen for fri ferdsel igjen.

Nordea advarer om en ny svindeltrend der svindlere manipulerer folk i årevis og misbruker gavekort for å få overført store pengebeløp, melder NTB.

Det er en gjenganger at ofrene utsettes for kjærlighetssvindel eller investeringssvindel eller veldedighetssvindel, ifølge svindelekspert Pernille Gran Nykaas i Nordea.

– Kjennetegnene er at offeret blir kontaktet via sosiale medier eller datingapper, og at samtalen flyttes over til en samtale-app som WhatsApp, Zangi, Telegram eller lignende; typiske kommunikasjons plattformer som ikke blir så mye brukt av befolkningen i Norge, sier hun og legger til:

– Ofrene blir bedt om å kjøpe gavekort i fysisk butikk, for så å sende PIN og koden på baksiden av kortet over disse plattformene. Ofrene har aldri møtt mottaker av gavekortene fysisk før, men de kan ha snakket i veldig lang tid, ofte over flere år.

Gran Nykaas sier at det spesielle med denne svindelformen er at den ofte rammer tidligere utsatte svindelofre. Fra før har bankene gjort nødvendige sperringer på kundeforholdet fordi risikoen for svindel fortsatt er høy.

Nordea ber alle være skeptiske til ukjente kontakter man møter på nettet og oppfordrer også alle til å gjøre grundige undersøkelser før man gir penger til veldedighet.

Ett kjørefelt er stengt på E6 gjennom Fauske sentrum tirsdag ettermiddag.

Det meldte Statens vegvesen like etter klokken 13.

Rundt klokken 15 dirigeres trafikken forbi. Ifølge Vegtrafikksentralen er beregnet sluttid for hendelsen klokken 17.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 10,07 øre, melder NTB.

Mandagens snittpris per kWh er 0,1 øre høyere enn søndag og 19,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 7,8 øre per kWh og snittprisen var 5,4 øre.

Maksprisen mandag på 10,07 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 2,1 øre lavere enn søndag og 29,3 øre lavere enn samme dag året før.

Minsteprisen blir på 0,3 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

Sokneprest i Sørfold, Lisbeth Torsvik Gieselmann, har sagt opp jobben etter ti år i stillingen.

- Jeg har nå takket ja til ei stilling som vikar for soknepresten i Rønvik menighet, Bodø, og så får vi se hva som skjer videre etter det, skriver hun på Sørfold menighets Facebook-side.

Gieselmann skal arbeide i Sørfold ut september, og får dermed med seg bispevisitasen som skal være da.

Meløy kommunestyre har vedtatt å inngå i en prøveordning om vertskommunesamarbeid for akutt barnevernsvakt sommeren 2025, ifølge avisa Kulingen.

Det innebærer at Saltdal kommune tar over det operative ansvaret for barnevernets akuttberedskap i Meløy i tre uker.

– Årsaken til at vi vil inngå et samarbeid med Saltdal, er fordi vi de siste årene har slitt med å ha en forsvarlig vaktordning i Meløy, forklarte kommunedirektør Arne Johansen i møtet.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,4 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 12,2 øre, melder NTB.

Søndagens snittpris per kWh er 2,5 øre høyere enn lørdag og 29,04 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,2 øre per kWh og snittprisen var 10,1 øre.

Maksprisen søndag på 12,2 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 3,2 øre høyere enn lørdag og 29,05 øre lavere enn samme dag året før.

Minsteprisen blir på -3,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,8 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 8,9 øre, melder NTB.

Lørdagens snittpris per kWh er 4,5 øre lavere enn fredag og 18,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,6 øre per kWh og snittprisen var 9,5 øre.

Maksprisen lørdag på 8,9 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 3,8 øre lavere enn fredag og 30,6 øre lavere enn samme dag året før.

Minsteprisen blir på -4,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

12.600 flyktninger vil ha behov for å bli bosatt i en norsk kommune i 2025, ifølge nye prognoser. Det er 33 prosent færre enn første anmodning til kommunene, melder NTB.

I november ble kommunene bedt om å ta imot 18.900 flyktninger. Fredag kom det nye prognoser for bosettingsbehov av flyktninger i 2025 som var betydelig lavere, opplyser Arbeids- og integreringsdepartementet i en pressemelding.

Færre flyktninger fra Ukraina gjør at behovet er lavere enn først antatt.

Til sammen har kommunene bosatt 84.000 flyktninger fra Ukraina siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022.

Regjeringen har innført tiltak i flere omganger for å redusere antall flyktninger som kommer til Norge samtidig som det jobbes med integrering.

– Etter flere år med rekordhøy bosetting er det utfordringer med kapasitet i kommunene. Norge kan ikke ta imot flere flyktninger enn vi klarer å integrere og gi lovpålagte tjenester, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

I 2022 og 2023 tok Norge i snitt imot over 30.000 flyktninger årlig.

DNB har lørdag morgen problemer med sin nettbank. Det jobbes med å rette feilen, melder NTB.

Til VG opplyser DNB at andre tjenester fungerer som normalt, og at kunder kommer inn på banken via mobilbank.

– Vi jobber med å fikse feilen, sier kommunikasjonsrådgiver Lukas Loeb.

Klokken 9.50 meldte banken at feilen var rettet.

Regjeringen ønsker å sette en stopper for at norske datasentre blir brukt til utvinning av kryptovaluta. Nå vil de innføre et midlertidig forbud, skriver NTB.

Regjeringen bruker en statlig planbestemmelse i plan- og bygningsloven for å gjennomføre forbudet som et flertall på Stortinget ønsket.

– Et evig forbud vil mest sannsynlig være for inngripende. Et midlertidig forbud kan vare veldig lenge, men dette må utredes, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) til E24.

Grunnen til at regjeringen ikke vil ha kryptoutvinning i Norge, er at det krever mye strøm.

– Jeg har fått signaler fra nettselskaper om at det er flere og flere som ønsker å etablere seg på et begrenset kraftsystem. Når det kommer mange nok små aktører, blir det en kjempebelastning, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Regjeringen anslår at en tredel av all strøm til datasentre i 2023 ble brukt til produksjon av kryptovaluta. Fra 1. juli blir det lovpålagt for datasentre å rapportere hvor mye av kraftforbruket som går til kryptoutvinning.

Forslaget om midlertidig forbud skal utredes i høst av Kommunal- og distriktsdepartementet.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,4 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 12,8 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 4,6 øre høyere enn torsdag og 2,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 29,6 øre per kWh og snittprisen var 14,3 øre.

Maksprisen fredag på 12,8 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 8,5 øre høyere enn torsdag og 13,5 øre lavere enn samme dag året før.

Minsteprisen blir på 1,2 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

DNB anslår at opptil en million mennesker kan være rammet av DNB-feilen som førte til at mange fikk store summer utbetalt fra Nav, ifølge flere medier.

– Det er beklagelig, selvfølgelig. Og vi må ta det på vår kappe. Så håper jeg folk ser at vi har gjort det vi kan for å løse problemet, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til VG.

Storbanken bekreftet tidligere torsdag at det var en feil fra deres side som førte til at mange fikk utbetalt mer enn de har krav på fra Nav, skriver NTB.

Norge vil trolig få lavere strømpriser enn resten av Europa i årene framover, ifølge anslag fra Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE).

– Vi tror at Norge og Norden vil ha et kraftoverskudd de neste tiårene, og at strømprisene i Norge stort sett vil være lavere enn i resten av Europa, sier Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE i en pressemelding.

Det fremgår i NVEs Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025, som ser på utviklingen i kraftmarkedene i Norge og landene rundt oss fram mot 2050.

Der pekes det på en strammere norsk kraftbalanse fram mot 2030, men NVE ser for seg økt vindkraftproduksjon utover 2030-tallet som vil presse prisene ned. Samtidig vil prisene variere med vær- og nedbørsforhold.

Analysen anslår at andelen fornybar kraftproduksjon i Europa vil øke fra 45 prosent i 2023 til 73 prosent i 2050. Likevel forventes gasskraft å spille en viktig rolle.

– Vi tror at det vil være like mye gasskraft i det europeiske kraftsystemet i 2050 som i dag. Gasskraft vil bli brukt til å balansere systemet i lengre perioder med lite sol- og vindkraft, sier Lund.