LEDELSEN. Runar Jensen og Sara Isaksen Lundbakk er henholdsvis ordfører og varaordfører i Saltdal.

Leder: 

Når mindretallet styrer, og flertallet bestemmer

Å være avhengig av hjelp, kan faktisk føre til bedre løsninger. 

Helge Simonsen
Helge Simonsen Ansvarlig redaktør
Publisert

Budsjettvedtaket i Saltdal forrige uke minner oss om en grunnleggende realitet i politikken. Mindretallsstyre er en kunstform, og den krever mer enn gode intensjoner.

I 2026 må posisjonen styre etter opposisjonens budsjett. Det er uvanlig, men trenger ikke nødvendigvis å være dramatisk. Men det er et varsel om hvor krevende den kommende året kan bli.

At Høyre, Senterpartiet og Saltdalslista fikk flertall sammen med Frp, kom mest sannsynlig som en overraskelse også på dem selv. Det sier noe om hvor lite forutsigbart det politiske landskapet i Saltdal er nå. Når Frp valgte side i siste runde, var det nok til å velte et budsjett som posisjonen har brukt uker på å meisle ut.

Men det er prisen man betaler for å ikke ha flertall.

Men bak skiftet ligger det større spørsmål enn taktikk. Det vedtatte budsjettet innebærer tydelige prioriteringer innenfor skole.

Et løft på 50 millioner til Rognan ungdomsskole og Røkland skole er en retning som vil prege Saltdal i flere år framover.

Mens opposisjonen satser offensivt på skole, peker posisjonen på at den demografiske utviklingen krever det motsatte. Færre barn, flere eldre og en helse- og omsorgssektor under press. PwC-rapporten trekker samme konklusjon. Ifølge den må fremtidens ressurser flyttes fra oppvekst og over til helse.

Det er positivt at begge sider understreker at endringer i oppvekststrukturen uansett er uunngåelige. Både Røkland og Rognan står foran store grep. Der er det ikke strid om målet, bare om rekkefølge og finansiering.

Det gir håp om at Saltdal kan unngå de mest fastlåste frontene.

meninger

Mest lest siste uke

BURSDAGER

Powered by Labrador CMS