HELT TIL PÅSKE. – Det jeg først og fremst skulle ønske, er at jula varte lenger på den måten at vi tok med oss alle de fine tingene vi gjør i jula videre ut i det nye året, sier Arnt Nordkil.

Arnt Nordkil:

Last, Christmas!

Overskriften i dag har – i motsetning til Wham sin julehit fra 1984 – fått et komma mellom ordene.

Publisert

Å, som jeg elsker språklige tvetydigheter og krumspring. Overskriften i dag har – i motsetning til Wham sin julehit fra 1984 – fått et komma mellom ordene. Dermed endres betydningen fra å handle om jula i fjor til å handle om å få jula til å vare.

For et par år siden skrev jeg om min indre gretne gamle gubbe som nok kunne irritere seg litt over at jula ser ut til å starte tidligere og tidligere – i alle fall i butikker og på radio. Så vidt jeg husker (og i min alder er det jo bare så vidt jeg husker) så spiller enkelte radiokanaler julemusikk 24 timer i døgnet fra 24. september. Det er litt i overkant tidlig selv for de mest juleglade blant oss. Likevel var vel konklusjonen min den gang da at det kan da ikke være så farlig om man har noe å glede seg til og kose seg med utover høsten.

Men – og nå blir jeg nok litt preget av bransjen jeg jobber i – det kan da ikke være sånn at jula skal være ferdig når pakkene er åpnet? Jeg husker at jeg en gang kjørte på jobb 2. juledag og hadde på radioen i bilen. Da mannen på NRK proklamerte at «Nå som jula er over…» var det like før jeg satte rattet i vranghalsen og ble av de som sender sinte brev til kringkastingssjefen. Jula er da vel for alvor ikke over andre juledag? Den har jo nettopp begynt! Men det er klart, hvis man har holdt på med julemusikk og juleforberedelser fra i september en gang, så er man kanskje litt lei mot slutten av desember.

Hvis jeg får lov til å være litt tradisjonsfundamentalistisk sånn akkurat nå rundt juletider, så er det jo sånn at jula i Norge tradisjonelt varer fra julaften og til 20. dag jul – det vil si 13. januar. Jula starter altså ikke før julaften klokken 17:00. Da ville det være litt snaut at den skulle være over allerede andre juledag. Adventstiden har tradisjonelt sett vært en forberedelsestid som hadde noe av det samme innholdet som fastetiden før påske, med måtehold og med venting på den store feiringen som skulle komme.

13. dag jul – altså 6. januar – har også tradisjoner for å være avslutningen på julen. I kirken markeres Helilge tre kongers dag den dagen, og det har litt å si for når man «skal» ta ned julepynten. Stjerna som vi hang opp i vinduet rundt 1. desember symboliserer stjernen som de tre vise menn fulgte for å finne frem til stallen. 6. januar har de altså kommet fram – og da kan vi ta den ned. I min familie pleide det å falle pent sammen med at vi pyntet til min bursdag som er dagen etter, men den dagen har (ennå) ikke fått den plassen i folkloren som den kanskje burde hatt.

Hvis man skal tro på Stephen Fry og TV-programmet QI (ytterst severdig, forresten) så finnes det også tradisjon for at jula varte helt til kvelden før Kyndelsmesse. Og da snakker vi en skikkelig julefeiring. Kyndelsmesse er 2. februar, så da er vi snart kommet så langt at jula varte like lenge før som nå. Den store forskjellen er at jula ikke startet tidlig, den bare sluttet sent.

Jeg håper at dere som leser dette tar det mer som en historietime og litt betraktninger rundt tradisjoner enn som en surmaga «alt-var-bedre-før»-lekse om at jula starter for tidlig. Kanskje kan det være helt fint at man lyser opp mørketida med litt ekstra lys på verandaen. Kanskje kan noe av det vi omgir oss med av lys og ekstra glede og feiring være til hjelp for noen som synes mørketida er både lang, tung og trist. Men det er mye fint å si om forskjellen på hverdag og fest også, og om det å bruke forberedelsestida til å glede seg.

Det jeg først og fremst skulle ønske, er at jula varte lenger på den måten at vi tok med oss alle de fine tingene vi gjør i jula videre ut i det nye året. Jula er en tid for omtanke for andre, for familiesammenkomster (selv om det kan vel være så ymse) og for å se andre. Nå som jeg er blitt voksen er fokuset på julegavene i alle fall til en viss grad flyttet bort fra meg selv. Jeg får en gyldig anledning til å kjøpe eller lage en liten oppmerksomhet til mennesker jeg setter pris på, og er så heldig at jeg også får, fra omtrent like mange.

Men jula er også høysesongen for støtte til organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Røde Kors som steller i stand jul for de som faller litt utenfor all julevarmen og kosen vi omgir oss med. Tenk om vi kunne være like flinke resten av året til å gjøre sånt. Like flinke til å finne på kreative måter å glede hverandre på. Like flinke til å prøve å inkludere hverandre. Like flinke til å se og skjønne at det er tungt å være på utsiden av det gode selskapet. Tenk om noe av den hjertevarmen og omsorgen som vises nå i jula kunne få lov til å vare.

Det er nok dessverre sånn at mange som har det tungt sliter ekstra nå i jula. Men jeg håper at vi greier å huske på at det ikke bare er i jula at folk rundt oss trenger oss.

Så – God jul – og la jula vare lenge.

Last, Christmas!

Ukas spaltist er gift og har to barn. Han stammer opprinnelig fra Hamarøy, snakker søring og omtaler seg selv som «Nordlending med talefeil». Utdannet lærer og teolog, fotballgal og musikkinteressert.

Powered by Labrador CMS