Klemmer fra søte små betaler ikke regninger

Det er ikke første gang jeg som mamma kommenterer forholdene i norske barnehager. Og ett av mine høyeste ønsker er at jeg skal slippe å kommenter på det flere ganger framover, selv om det ikke er noen ting som tyder på at jeg får dette ønsket oppfylt med det første.

Da Stemland gårdsbarnehage i Valnesfjord nylig lyste ut en 100 prosent stilling som pedagogisk leder, kom det ikke én eneste søknad.

Ikke én.

Det burde få varsellampene til å blinke langt utenfor Valnesfjord. Dette handler ikke bare om én barnehage, én utlysning eller en lokal utfordring. Det handler om en sektor som altfor lenge har blitt omtalt som viktig, men behandlet mildt sagt stemoderlig.

Det er ufattelig at regjeringen nok en gang ikke tar situasjonen i barnehagene på alvor.

I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram denne uken, var ikke stikkordet 'barnehage' nevnt en eneste gang. Det kom altså ikke noe som svarer på det som mange barnehager, ansatte og foreldre allerede vet: Det mangler folk. De som er på jobb, sliter seg ut. Slitasje fører til sykefravær. Sykefravær fører til enda mer underbemanning. Og underbemanning fører til at enda flere sliter seg ut.

En ond sirkel; en runddans ingen unger, foreldre eller ansatte er tjent med.

Dette er menneskene som jobber med å gi barna våre, de aller mest verdifulle menneskene vi har, en trygg og god hverdag. Likevel skal de altfor ofte gjøre jobben med for få folk på jobb, i en arbeidshverdag som er så krevende at mange ikke orker å stå i den.

Hvorfor settes ikke utprøvde løsninger som firedagersuke, sekstimersdag og kraftig styrking av bemanning og lønn høyere på dagsorden?

Det er på tide å mene alvor når vi sier at barnehagen er viktig!

Disse flotte menneskene passer på gullklumpene våre. Ikke bare en liten time her og der, men egentlig litt ekkelt mange timer i døgnet. Mens vi er på jobb for å bidra til brutto nasjonalprodukt, er ungene våre i barnehagen en tredjedel av døgnet, og faktisk mesteparten av den tiden de er våkne. Så da er det jo det minste vi må kunne forlange, at de som har hovedansvar for dem i disse timene, både har overskudd til å se dem og ikke er helt oppbrukt så de kan gi det lille ekstra når det trengs uten at det må koste alt.

Vi vil at våre minste små, ivaretas av motiverte, uthvilte og utdannede mennesker som får betalt og blir behandlet som om jobben faktisk er så viktig som vi alle faktisk vet at den er.

Men når samfunnet nå en gang er rigget slik at små barn tilbringer store deler av våkentiden sin i barnehagen, må vi sørge for at barnehagen er bemannet godt nok.

Noen mener at negativ medieomtale er grunn til at færre søker seg til barnehageyrket og barnehagelærerutdanningen. Det er tull. Det er medias jobb å sette søkelys på forhold i samfunnet som ikke fungerer godt nok.

Problemet er ikke at offentligheten snakker om krisen, men at den fortsatt finnes.

På tide at de som bestemmer, ser seg i speilet. Problemet kommer ovenfra, gjennom underfinansiering, for lav prioritering og en forventning om at ansatte i omsorgsyrker skal klare seg med lut og kaldt vann fordi jobben er meningsfull.

Men klemmer fra søte små barn betaler ikke regninger. Takknemlige foreldre gir ikke flere kollegaer på jobb. Klapp på skuldra gjør ikke en utslitt kropp uthvilt.

De som tar vare på barna våre, som gir dem et pedagogisk og sosialt grunnlag for resten av livet, skal ha den lønna og den arbeidsdagen de fortjener. Ikke bare fordi de fortjener det selv, men fordi barna våre fortjener voksne som har overskudd, gir trygghet og har tid.

Jeg har tidligere tatt til orde for at framtiden er nå. Det er nå vi må bruke litt mer av oljefondet, som er satt av for framtidige slekter. For hvem er egentlig de framtidige slektene, hvis ikke barna som akkurat nå sitter på gulvet i en barnehage og venter på en voksen som har tid?

Vi må ikke spare oss til fant. Bruk det som trengs. Lag et godt grunnlag for barna. Lag en arbeidsdag som gjør at folk vil jobbe i barnehage, og har mulighet til å bli der. Gi viktige yrker den statusen, bemanningen og lønna de burde hatt for lenge siden.

Alt henger sammen.