Julen varer helt til påsken!

Juletreet er kastet ut, kjøleskapet tomt og det sosiale batteriet nærmer seg slutten. Tiden er inne for å sette søkelys på den beste høytiden vi har; påsken.

Mange forbinder det med gule gjenstander, tvilsom pynt laget av barn i barnehage og skole og skiturer. Få følelser er verre enn følelsen når man hadde gått en lengre tur på ski, nesten blitt snøblind og kjent at livsgnisten gradvis ebbet ut. Heldigvis hadde man blitt motivert med pausen som ventet med litt snacky snack som mamma aktivt dinglet framfor meg som en gulrot. Skuffelsen jeg følte når Freia sin appelsinsjokolade ble dratt ut kan nesten ikke beskrives, jeg hadde heller tatt en faktisk gulrot. Den reelle gulerota var dog påskekrimmen på radio og senere på TV. 

Den dag i dag blir jeg like ivrig når «Her er oversikten over årets påskekrim» kommer i nettavisene. Men, jeg er like sær her som jeg er ellers i livet. Gi meg en smått alkoholisert detektiv med fire feila ekteskap bak seg og et drap så er vi der. Bor vedkommende på en øy så er det enda bedre, og om det er en alvorlig snøstorm som isolerer byen så er det fullkomment. Jeg kan ta til takke med en regnfull engelsk storby, landsbygd eller tilsvarende, men sol og lykkelige mennesker funker bare ikke. Blir litt som at noen skulle starte en slåsskamp på reggae-konsert, det funker bare ikke. Litt som kombinasjonen av appelsin og sjokolade, det er feil på alle måter.

I oppveksten var vi alltid på hytta på Kistrand i påskeferiene. Påskekrimmen så vi på en svart/hvit 15 tommers TV, og vi hadde alltid nok strøm til å kunne se det. Mørkredd og generelt livredd alt kosa jeg meg maks mens vi så på det, men fikk også makspuls når jeg måtte ut i mørket å tisse. Pappa og storebror syns selvsagt det var gøy å skremme meg litt ekstra, i ettertid hyller jeg det, der og da vurderte jeg å bare tisse meg ut og å skylde på brodern. 

I voksen alder har jeg heldigvis fått kontroll på eget forhold til mørket, men det er noe eget med det barnlige som skjer når påskekrimmen settes på. En liten selvvalgt snacky snack, dunkel belysning og ideelt sett litt vind som river i husveggen, ja, da er det god stemning. Om serien viser seg å handle om kidnapping eller tilsvarende, da blir det neste på lista, det funker rett og slett ikke. Noen MÅ ha blitt drept, og jeg skal i likhet med den angstfylte detektiven uten livsglede finne ut hvem drapsmannen er. 

Mamma hadde en tendens til å gjøre tre ting hver gang vi skulle se påskekrim, først spiste vi fruktsalat med kiwi i, noe hun er allergisk mot. Så det ble Kim Kardashian lepper fra første drap, deretter fulgte hun opp med baconsvor, noe hun også var allergisk mot. Så til andre drap hadde hun utviklet en vag pipelyd og småhosting. Til tredje drap hadde hun og hunden sovnet, og vi andre fulgte velvillig med. I oppklaringsøyeblikket stoppet snorkingen og hun proklamerte med bravur at hun viste det var han som hadde gjort det, og oftest var det en karakter som ble presentert etter at kiwien og baconsvoren hadde gjort sitt. 

Så når påsken kommer handler jeg inn rikelig med baconsvor og legger en plan hvilke påskekrimmer som skal sees. Lykken på jord er fraværet av gule gjenstander og fiktive drap i isolerte øysamfunn med en liten snacky snack på fanget.

La januar gå kjapt nå!

Ukas spaltist Ørjan Olsen er utdannet lærer, musiker, hobbykokk og kan verdsette en god tur i skogen.