Ikke rask "til å være jente", hun er den raskeste av alle. Punktum. 

Det er lett å undervurdere hvor stort det er når noen bryter med etablerte mønstre. I helga vant 13 år gamle Linnea Aadahl fra Valnesfjord Norrlandscupen i gokart Formel Mini i Piteå.

Hun var ikke bare raskest «til å være jente» – hun var rett og slett raskest av alle.

Det høres kanskje selvfølgelig ut, men det er det slett ikke. Gokart og motorsport er i dag sterkt mannsdominert. De fleste deltakerne er gutter, og tradisjonelt har idretten blitt sett på som en arena for tøffe gutter med olje på hendene og bensin i blodet. Jenter finnes, men de er få. De som er der må også ofte svare på et i utgangspunktet helt urimelig spørsmål. Kan hun egentlig hevde seg mot guttene?

For de som måtte være i tvil, så er det bare å se på Linnea. Svaret er ja. Ikke bare kan hun, hun gjør det.

Historisk har idrett ofte vært delt inn i kjønnsinndelte klasser. I motorsport finnes ikke den samme fysiske begrensningen som i for eksempel friidrett eller langrenn. Her er det reaksjonsevne, presisjon, mot, teknisk forståelse og rå kjørefølelse som avgjør.

Derfor er det ekstra interessant å se hva som skjer når jentene får muligheten til å stille på lik linje med guttene: Kjønnet blir irrelevant. Det handler om hvem som tar svingen best, hvem som tør å holde farten høyest, og hvem som holder hodet kaldest under press.

At Linnea ikke bare henger med, men også vinner, utfordrer forestillingen om at guttene har et fortrinn. Hun setter standarden.

Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er et fortrinn å være lett i motorsport også. Det er en fordel Linnea både kan og må bruke for at den er verdt.

Pappa og mekaniker Kim Aadahl beskriver henne som rolig både før og etter løpene. Hun lar seg ikke vippe av pinnen. Den roen kan være en av de viktigste faktorene bak suksessen. Det er et symbolsk bilde på noe større, du trenger ikke det beste utstyret eller de største ordene for å bevise noe. Det du trenger, er ferdigheter og vilje.

Fortellingen om Linnea handler ikke bare om motorsport. Den handler om hvilke grenser vi setter for oss selv og andre. Hvor ofte hører vi ikke at jenter «ikke er like interessert i» eller «ikke er like gode i» visse typer idrett eller fag? Slike påstander blir selvoppfyllende hvis vi lar dem stå uimotsagt.

Linnea Aadahl viser noe annet: Når hun stiller på startstreken, spiller kjønnet ingen rolle. Da er den som er raskest nettopp det. Uansett hvilket kjønn man har.

Den raske 13-åringen skal nå videre opp i nye klasser, først Junior 60 i Skellefteå, senere 125 kubikk storkart til neste år. Hvert steg blir mer krevende. Men allerede nå har hun bevist at hun ikke bare kan konkurrere, hun kan vinne.

For unge jenter som ser på, kan det være en avgjørende inspirasjon. Å vite at en 13-åring fra Nord-Norge kan kjøre fra guttene i Sverige, gir et tydelig budskap: Det finnes ingen grenser utover de du selv aksepterer.

Dette er mer enn en idrettshistorie. Det er et eksempel på at likestilling ikke alltid kommer fra møterom eller politiske debatter. Ofte skjer den på baner og arenaer der jenter og gutter møtes på like vilkår, og der en jente bestemmer seg for å vise at hun er raskest.

Ikke raskest som jente. Raskest, punktum.