Hva skjer på Jarbrufjell?

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til e-post redaksjonen@saltenposten.no .

De siste dagers presseomtale av fjellgården Jarbrufjell skaper stort engasjement. Fortvilelse, frustrasjon og sinne hos lokalbefolkningen og sympatierklæringer i sosiale medier fra Monsens mange tilhengere. Etter å ha vært med i ulike faser på gården siden oppstart, undrer jeg: Hvordan er det mulig at det har gått så galt?

Da jeg flyttet fra Saltdal i 1999, etter 12 fantastiske år, fremstod fjellgården på Jarbrufjell som en perle i et fantastisk naturområde. Alle bygninger restaurert, og meget godt ivaretatt i henhold til de bruksområdene de var bygd for. I tiden etter at jeg flyttet fra kommunen, har jeg vært mange ganger på besøk i området.En tur opp til Jarbrufjell ble en selvfølge, og gården fremstod i meget god stand i tiden Trine Storteig og Ulf Bakke eide bruketeide den.

Selv har jeg som lærer hatt med en skoleklasse fra Bø til Jarbrufjell i 1987. En opplevelse som alle elever satte stor pris på. I dag snart 40 år etter når jeg møter mine tidligere elever, trekkes denne turen frem som ett av høydepunktene fra skoletida.

Stor var derfor spenningen da paret i 2008 solgte Jarbrufjell til en av de mest profilerte filuftsentusiaster i landet, Lars Monsen. Jeg har derformed spenning fulgt med, og forventet TV-innslag i kjent Monsen-stil fra fjellgården, men nei.

De siste dagers presseomtale av en fjellgård i totalt forfall, stemmer dårlig med det inntrykket den menige mann og kvinne har av Monsen. Selv hadde jeg gleden av å være guide for Lars Monsen i TV-serien «Monsen minutt for minutt» i 2018. Sammen med flere hundre entusiaster, besteg vi Breitinden i Bø og returnerte til turistforeningens hytte på Guvåg. En fantastisk tur der jeg kom tett innpå Monsen.I samtalene vi hadde, traff jeg nøyaktig den personen jeg har sett utallige ganger i TV-ruta.

Ronald Nystad-Rusaanes sin dokumentasjon av Jarbrufjell gjennom tekst og bilder i Saltenposten og Avisa Nordland nylig, fremstår derfor for meg nærmest uforståelig. Bilder og tekst taler sitt tydelige språk. Denne beskrivelsen bekreftes i samtale med tidligere eierUlf Bakke.

For meg som har hatt en nær tilknytning til fjellgården gjennom mange år, og sett den innsatsen som er lagt ned gjennom 25 år, både restaurering og ulike prosjekter med mennesker i ulike livsfaser, melder det seg mange spørsmål.

Hvordan kan det ha seg at gården i dag er totalt nedsarvet?

Lars Monsen sier at han har mange prosjekter og må prioritere.

Økonomi nevnes også.

Lang vei, tungvint å få folk og materiell opp

Alt Monsen sier, indikerer at han burde solgt gården Jarbrufjell mens det ennå var muligheter for nye eiere å videreføre den i den stand den var i da han overtok.

Nystad-Rusaanes stiller for så vidt mange av disse spørsmålene i sin kronikk. Det tilsvaret han får fra Monsen virker meningsløst. Bortforklaringer, tid, økonomi og manglende mulighet til å bruke motoriserte kjøretøy for å ivareta gården, gir ingen mening. Det var jo nettopp et fleksibelt regelverk for motorisert ferdsel i dette landskapsvernområdet som gjorde det mulig for Ulf og Trine å videreføre og gjenreise Jarbrufjell.

Uansett, forklaringer og bortforklaringer, sympatierklæringer for Lars Monsen i ulike komentarfelt og frustrasjon fra lokalbefolkningen. Ansvaret for den tilstanden fjellgården er i nå, hviler kun på Lars Monsen. Enhver annen person i Monsens situasjon ville ha solgt gården for lengst.På denne måten kunne Monsen ha bidratt til å berge et fantastisk kulturminne i Saltdal. Etter å ha lest og sett bilder fra fjellgården, blir Monsens forsvarstale og angrep på Nystad-Rusaanes helt uforståelig.

Jarbrufjell ligger i Gåsvatnan landsskapsvernområde. Dette innebærer et særskilt ansvarbåde for eier Lars Monsen, Saltdal kommune og Midtre Nordland nasjonalparkstyre.

Skal Jarbrufjell i fremtiden ikke stå som en skamplett ved foten av Saltfjellet, må alle disse ta sitt ansvar for å rydde opp. Det er ennå noen måneder før snøen kommer og trykker bygningene enda mer sammen. Brett opp ermene, det er tid for handling.

Magne Johnsen

Eks saltdaling, snekker og forhenværende lærer