Ørjan Olsen, Spaltist

Ørjan Olsen:

Festival, øl og Friends

Ukas spaltist ser tilbake på festivalopplevelser - noen mer spesielle enn andre.

Publisert

Til helga er det atter en gang Gatafestivalen i Fauske sentrum. Det har blitt noen festivaler på meg i løpet av voksenlivet, noen som betalende gjest og noen som musiker. 

2005 var mitt første møte med å spille på festival, da med Kiss-coverbandet Kjøss. Det var ville tilstander for en langhåret 19-åring. Kult bånd rundt halsen, eget hotellrom, fri tilgang til livets laster backstage og ikke minst rene og pene toaletter. Hyggelige folk som ønsket at jeg skulle ha det ideelt. Sprø opplevelse, og i ettertid er det litt merkelig at man bare fikk sigaretter og smågodt i baren. En kjenning våknet med knekte sigaretter i alle lommer.

Senere fikk jeg spille med egen musikk, og første gang på Parken vil alltid være et fantastisk minne. Inculcado skulle åpne Parkscena, hadde booka blåserekke til konserten og trengte noen til å spille orgel. På spørsmål om jeg kunne det løy jeg, og tenkte at det var tid nok til å lære seg det. Det samme hadde jeg gjort første gang de spurte om jeg kunne kjøre lyd; -null stress, det fikser jeg… Learning by doing som de sier. Konserten gikk bra, masse folk og enda mer øl. Vi spilte der noen år etter men da var jeg ny-sterilisert og pianokrakken var jævlig hard, så det var litt nedtur, men fikk naturlig kul bred benstilling når jeg spilte gitar da så det er jo noe.

Med doom-bandet Roadburn (senere Monumentum) ble vi booket til å spille på nachet til Buktafestivalen. Etter en liten bomtur til Harstad kom vi oss til Tromsø og ble fraktet rundt av en frivillig som var vår bandkontakt. Første stopp var mat, og det var noe surrealistisk med øyeblikket når Lillebjørn Nilsen lurte på om vi kunne anbefale kalveburgern. Ble litt Mack-øl den kvelden, og en jævlig bra konsert. Tror vi kjørte en taco/pannekake hybrid der på natta, men mulig jeg blander.

I Stavanger spilte vi på en metalfestival hvor Mayhem var headliner, dagen før på en ungdomsklubb i området. Jeg var alltid ansvarlig for booking av hotell og gutta var ikke så fornøyd med meg på den turen. Sykehushotellet var riktignok det billigste, men jeg hadde litt baktanker med den bookinga der. Jeg hadde hatt hjerneslag en måned før og var innerst inne litt småbekymra ei stund der. Så forkledd som god pengestyring var nærhet til leger motivasjonen. Straffen min ble brutale oppvåkninger med helikoptre som landa i tre netter, og frokoster var brutal sammen med nybakte foreldre i forskjellige stadier av panikk. Men bra konserter da, den slappe lapskausen backstage var dog fatal. 

Som gjest kan ingenting overgå Roadburn-festivalen i 2013. Alene fire dager i Tilburg med ei overnatting i Amsterdam først. 180 kroner på et hostel over ei sjappe som het «SEX». -Do you want me to store your passport? Nei du, det går bra. Festivalen var brutal, 13 timer om dagen i fire dager med steinhard dystopisk metal framført av mennesker som ikke har det bra gjør noe med deg. Mye majones i Nederland, og det anbefales ikke å sovne med Friends på Tvn i Nederland. Mange av kanalene blir til voksen-underholdning i tre-draget og det er skremmende lyder å våkne til med nederlandsk dialog og taktfast iver etter en lang dag med konserter.

Festivaler er gøy. Lev livet til det fulleste, drikk litt vann innimellom og ikke sovn av til Friends.

Ukas spaltist, Ørjan Olsen, er utdannet lærer, musiker, hobbykokk og kan verdsette en god tur i skogen.

Powered by Labrador CMS