SER FRAMOVER. Det er krevende tider i økonomien til Fauske kommune, og ordfører Marlen Rendall Berg maner til samhold for å få bukt med den.

Meninger: 

- Fauske må samle kreftene – vi skal fremover!

Ordfører Marlen Rendall Berg kommenterer kommunedirektørens budsjettforslag for 2027. 

Publisert

Fauske kommunestyre har i dag fått lagt frem administrasjonens forslag til budsjett og økonomiplan for 2027–2030. Det viser et ekstremt stramt budsjett, med svært lite handlingsrom.

Omstilling, nedskjæringer og effektivisering har pågått uavbrutt i mange år. Kanskje ble bremsen sluppet litt opp i fjor, da vi så behovet for et «omstillingsår» – et år for å finne reelle, gjennomførbare og innovative omstillingstiltak. Vi har erfart at ikke alle tiltakene som ble foreslått, lot seg gjennomføre. Når tjenestene heller ikke har funnet alternative løsninger, har resultatet blitt ytterligere merforbruk.

Omstilling i en kommune er krevende. Vi har lite å gå på. Samtidig som vi må jobbe målrettet mot Stortinget og regjeringen for å sikre kommunene bedre økonomiske rammer, må vi erkjenne at det også er et reelt behov for omstilling i vår egen kommune.

I høst hadde jeg et møte med Statsforvalteren der disse utfordringene ble drøftet. Vi snakket også om behovet for en dedikert ressurs som kan jobbe målrettet med omstilling og oppfølging av tiltakene. Derfor er jeg veldig glad for at Fauske kommune nå har fått skjønnsmidler til akkurat dette!

Våre ledere står i en krevende hverdag. De skal følge opp medarbeidere, bidra til økt nærvær og sørge for forsvarlig drift innenfor både kvalitetsmessige og økonomiske rammer. De skal også få være ledere. Da er det godt å få en egen ressurs som kan holde trykket oppe i omstillingsarbeidet og bidra til å løfte blikket fra den daglige driften til langsiktig og strategisk nytenkning.

For det er dit vi må i Fauske kommune!

Vi må rekruttere riktig kompetanse og finne ut hvilken kompetanse vi trenger, og hvor. Vi må sørge for at folk trives på jobb og øke nærværet. Vi må ta i bruk nye metoder for å løse oppgavene våre, prioritere hardere og kanskje gjøre mindre av enkelte oppgaver – eller slutte helt med noen. Vi må også våge å ta de strukturelle diskusjonene om hvordan vi organiserer oss. Vi må tørre å snakke om hvor mange skoler og barnehager vi har økonomi til å drifte, og vi trenger et tettere samarbeid med nabokommunene.

Fauske kommune har i mange år hatt utfordringer med å få driften i balanse. Vi har brukt mer penger enn vi har fått inn. Når inntektene har økt, har vi ofte brukt pengene på flere tjenester, fremfor å ta ned det store vedlikeholdsetterslepet. Det har igjen ført til store investeringsbehov.

Det er denne vonde spiralen vi må ut av.

Da må vi også tåle å erkjenne at tjenestene ikke kan leveres på samme nivå som før. Vi kan ikke løse alle oppgaver, og vi kan ikke levere bedre tjenester enn det staten setter kommunene økonomisk og faglig i stand til.

Vi får stadig større behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som vi blir færre i yrkesaktiv alder. I tillegg klarer vi ikke å sette av nok midler til nødvendig vedlikehold. Dette må vi ta tak i. For hvert år vi bygger opp nye underskudd, blir veien tilbake lengre og vanskeligere.

Samtidig ser vi at Forsvaret og statlige myndigheter får økte budsjetter. Men beredskapen – frem til en eventuell krig – løses i stor grad av kommunene og politiet. Disse får ikke tilsvarende økonomiske ressurser til å sikre beredskapen som forventes av dem.

Derfor har jeg, sammen med mine ordførerkollegaer i Salten, underskrevet ordføreroppropet om kommuneøkonomien i Nord-Norge!

Vi kan ikke godta at kommunene strupes økonomisk samtidig som de pålegges stadig flere oppgaver uten at ressursene følger med. Rekrutteringsutfordringene og den økonomiske virkeligheten vi opplever i Nord-Norge i dag, vil resten av landet møte om ikke altfor lenge.

Hvis kommunestruktur skal være løsningen, må Stortinget også ta inn over seg baksiden. Endringer kan føre til større sentralisering. Da risikerer vi at det ikke lenger bor folk i hele landet. Det vil heller ikke produseres mat, drives næring eller skapes verdier i hele landet. Vi kan heller ikke bygge beredskap og forsvar uten folk og levende lokalsamfunn.

Hvis dette skal være svaret på behovet for økt beredskap, er jeg svært uenig. Vi må tenke lengre enn de neste ti årene. Vi må tenke på hvilket land vi ønsker å være, og hvilke lokalsamfunn vi skal overlate til kommende generasjoner.

Vi skal gjøre vår jobb og ta vårt ansvar. Vi skal finne nye og smartere måter å levere tjenester på, med færre ansatte og et økende tjenestebehov. Men i denne store oppgaven trenger vi dere!

Vi trenger å spille på lag med innbyggerne, næringslivet og frivilligheten. Dette er et lagarbeid. Skal vi lykkes, må vi stå sammen om å utvikle et livskraftig samfunn med alle mulighetene som ligger her.

For mulighetene er mange. Vi har et enormt potensial innen matproduksjon, både til lands og til havs, kraft, mineraler, industri og service. Fauske har alle forutsetninger for å lykkes. Vi er et sterkt knutepunkt, med en beliggenhet og en ressursbase som gir oss muligheter langt utover våre egne kommunegrenser.

Vi skal vise at vi sammen kan komme oss opp og frem!

Vi har kampkraft fra Sulitjelma, byggekraft fra Finneid, middelalderkraft fra Leivset, arbeidskraft fra Fauskeeidet, løsningskraft fra Valnesfjord og utviklingskraft fra Fauske.

Nå må vi samle alle disse kreftene. Vi må stå sammen om utvikling og arbeidet med å få kontroll på økonomien. Vi må få fart på mulighetene som ligger foran oss, samtidig som vi tar de vanskelige beslutningene som må til for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi.

Vi som er folkevalgte, kjenner på en utålmodighet. En utålmodighet etter å få utrettet mer, få til mer sammen og stå mer samlet om retningen for kommunen vår. Vi må være et lag, og vi trenger gode innspill fra alle våre innbyggere. 

Jeg ønsker at vi skal være mer forent. At vi skal opptre som et lokomotiv – et sterkt samfunn som sammen ploger vei.

Og den veien går fremover.

Sterk, tydelig og med blikket rettet mot fremtiden.

Powered by Labrador CMS