- Du må lyge så du tror det selv!

Det finnes utallige podkaster, selvhjelpsbøker og bøker om manifestering tilgjengelig i vår tid. De forteller deg, at om du har den rette innstillingen så vil det skje bra ting for deg; bøker som forteller deg at du kan tenke deg rik.

Du skal tenke på noe, og så skjer det for deg? De krever ofte at du må internalisere det, du må kjenne det, puste det og vaske deg med det hver dag. Du må trene opp hodet til å ha disse følelsene eller tankesettet, mest mulig underbevisst.

Eksempelvis om det du ønsker deg mest her i verden er en ny bil. Og der kommer vi fram til noe, som i alle fall mange av teoriene peker på: Du må konkretisere det og det må være noe overkommelig. Du må være tydelig, bevisst og underbevisst, og konkret på akkurat hva det er du mener vil berike ditt liv.

I boka og Netflix-dokumentaren «The Secret» understreker de: Du kan ikke bare gjenta for deg selv at det hadde vært fint å ha en ny bil, sånn eller slik. Du må bestemme deg for det, og kjenne på kroppen at du allerede har akkurat den bilen du ønsker deg, at den alt er din. Du må kjenne med hele deg, hode og kropp, at det allerede er sannhet, og kjenne den følelsen det gir å ha oppnådd dette for deg. Da vil de gode kreftene sørge for at du og universet retter dere inn etter hverandre.

Du må egentlig lyge så du tror det selv!

Funker det?

Jeg hørte nylig på et radioprogram hvor de snakket om en ny bok som var kommet på markedet, om å tenke seg rik. De diskuterte om det faktisk kunne fungere, og om noen faktisk kom til å bli rik av å lese akkurat den boken. Gjesten i studio, tror det var en mann i 30-årene, var kategorisk på at nei, det kom aldri til å skje.

Selv er jeg, som mest sannsynlig de fleste av oss, en plass mellom «ja, det er mulig» og «det er helt usannsynlig». Jeg har tro på at innstillingen din kan være med på å hjelpe deg til å få gode ting inn i livet ditt. Jeg har selv slekt, søskenbarn og andre bekjente som har en innstilling til livet om at "alt ordner seg", og for dem gjør det nettopp det. Helt uten at de sier det høyt, alt går bare veien deres og de er glade og fornøyde folk.

Jeg har forsøkt i noen perioder i livet mitt å praktisere denne måten å «leve det du ønsker deg, før det skjer». For det meste kan jeg ikke vise til noe konkrete resultat.

Men jeg har én opplevelse som gjør det å tro på slik ting mer nærliggende.

Da jeg var godt voksen og fortsatt ikke hadde møtt sjelevennen min, så fikk jeg i oppdrag av fastlegen min i Bergen, på den tiden, å skrive en liste over det jeg faktisk ønsket meg i en mann og en å dele livet med. Listen min har ord som ærlig, trygghet, familie, kjærlig og solid.

Jeg fikk også klargjort for meg selv det jeg ikke ville ha; en sånn type ærgjerrig hedonist, som mange av de som jeg jobbet med i filmbransjen jeg i mange år tilhørte, var. Jeg ønsket meg en arbeidskar, en med beina trygt plantet på jorda, som ikke hele tiden var på jakt etter neste erobring, i karrieren og ellers.

Jeg tok vare på lista, og gjorde ikke så mye mer med akkurat det. Men det ser ut til at noe har festet seg, og universet har hørt meg. For han dukket endelig opp, forholdsvis ut av det blå, han som passer den listen jeg hadde laget. Og nå er vi en familie.

Så da lurer jeg egentlig på hvorfor jeg ikke bare skriver opp en liste over alt annet jeg kanskje trenger for å ha det om mulig enda bedre. Kanskje tenker jeg at jeg ikke vil utfordre lykken min, ved å be om for mye? Er det sånn det er? Kanskje.