- Det er et protestvalg mot det som er skapt i Trump og alle psykofantene hans sitt bilde

For en gangs skyld ville jeg la fornuften vinne, og gikk å la meg for å sove da klokka akkurat hadde godt over i onsdag 4. november. Gudene skal vite at de andre valgsendingene fra USA hvor jeg faktisk har holdt meg våken, ikke har gått helt som jeg hadde trodd.

Men da jeg våknet, var det til en litt annen virkelighet enn da søvnen kom og tok meg. For første gang på to år, føltes det som om at det faktisk var en slags vei ut av det som har vært, for meg i hvert fall, en konstant spiral inn i avgrunnen.

For det er det Donald Trump representerer. Ikke republikanerne, ikke de konservative, og ikke de som helst vil beholde landet som Reagan formet i sitt bilde i sin tid.

Jeg har venner innenfor alle disse kategoriene i USA, og samtlige av dem er overlykkelige over nattens resultat. Selv de mest blodkonservative jesustilhengerne der jeg var på besøk i en måned i 2013, kan ikke fordra Donalt Trump.

Grunnen til det er enkel. De har for lengst gjennomskuet den løgnaktige fremstillingen han har av hva det innebærer å være republikaner i USA. Mest av alt fordi han har normalisert en oppførsel som ingen andre, absolutt ingen andre hadde sluppet unna med.

Det finnes en oversikt fra hans første periode som slo fast at han løy eller kom med villendene påstander 21 ganger hver eneste dag. Og det var i den perioden som ble regnet som den rolige.

De siste to årene har vært et knefall for en retorikk som er imot alt jeg står for, og mange med meg. Atl handler om å berike seg selv eller de som er nært, og godhet finnes kun til en pris. Det gjelder selvsagt også de som i teorien skal være avhengig av samarbeid og beskyttelse.

Bare spør Grønland eller Ukraina.

Resultatet fra valget i USA er oppsiktsvekkende på mange måter. En ting er at det forutsigbare raseriet mot dette regimet kommer i stater man regner med skal være demokratiske, men det som har tatt så godt som alle, og særlig MAGA-folket på senga, er alle de tradisjonelt blodrøde statene som nå sier stopp.

Texas, Maine, Iowa og noe som utrolig som Kansas har alle blitt blå. Sistnevnte har ikke hatt en demokratisk senator siden 1932. Det er nesten så det ikke er mulig å fatte.

Men det kommer av to grunner. Det ene og opplagte er at den demokratiske kandidaten i de gitte statene er bedre likt av velgerne. Men den andre og vel så viktige er at dette er et protestvalg mot det som er skapt i Trump og alle psykofantene hans sitt bilde.

Nå er dette selvsagt noe annet enn et presidentvalg, men det er først og fremst et valg om at anstendigheten er på vei tilbake i amerikansk politikk. Folk er lei av en evige utskjemmingen av det som er et land som i ryggraden skal være vår nærmeste partner, og ikke en tulling som kaller oss for verdens utedass fordi en som har startet flere konflikter enn noen andre de siste to årene ikke får Nobels fredspris.

Jeg er fylt med forsiktig håp om at vi kan komme tilbake til tiden da John McCain og Barack Obama tok hverandre i forsvar når noen prøvde å skitne til debatten med alt for hard retorikk.

Så får tiden vise hva som kommer. Vi sitter på verdens vakreste utedoer mens vi venter.