- Det er et lite helvete å skulle holde seg på beina mens man går på tisserunden i regn og mørke

Det finnes mange årstider i nord, og vi klarer oss jo lett gjennom de fleste av dem. Men én av de tingene som setter oss på prøve, er når lårhalsføret er komplett og regn har gjort vakker julestemning om til et speilblankt, forrædersk møkkaføre.

Den kommer ikke snikende. Den kommer ikke mildt. Nei, den slår ned som et kommunalt vedtak du ikke en gang visste var på høring. 

Plutselig er det brodder som gjelder, og en totalt manglende tanke for at kommunen har mange veier å strø, og ikke bare gjennom Tyriveien på Rognan.

Like lite respekt er det hos hunden som skal luftes, og som drar i båndet med den samme livsgleden som når det var bar asfalt. 

Uten å tenke på han som går bak og kjemper med Newton og hans tredje lov, som sier at når et objekt virker på et annet objekt med en kraft, vil det andre objektet virke tilbake på det første med en like stor kraft i motsatt retning.

Ergo, det er et lite helvete å skulle holde seg på beina mens man går på tisserunden i regn og mørke. Altså for hunden, man tisser best på fast grunn i hjemmet som mann.

På sosiale medier melder folk om fysiske opplevelser så dramatiske at de burde fått støttekontakt. «Æ gikk ut med søpla, og plutselig var æ på vei til Bodø,» skriver en.

En annen hevder at han sto stille, men likevel begynte å skli sakte bakover da det kom et vindpust større enn 0 på Beauforts skala. Et tredje vitne hevder å ha sett en postmann ta tre piruetter og et halvhjertet hopp før han landet med verdighet og posten fortsatt under armen. Ikke verst når det er like mange pakker som det er brev i sekken.

Heldigvis for han er det bare to dager i uka han må ut.

Det enes som er positivt, er at glatta er demokratisk. Den rammer alle: kommunedirektører, pendlerne på riksvei 80, hundeluftere som prøver å late som de har kontroll, og unger som straks innser at den nye akebakken ligger rett utenfor inngangsdøra.

Samtidig, midt i all dette kaoset, dukker den frem: den kollektive Indre-Salten-standhaftigheten. Folk har begynt å dele tips på nett. "Gå som en pingvin, bruk brodder, bruk to sett brodder, eller rett og slett gi opp og bli inne til april". Det siste får stadig flere stemmer.

Blir det verre nå må broddene ta på brodder på broddene fordi broddene var glatte. Det er nivået vi er på.

Kommunen strør, de gjør så godt de kan, men strøbilene kjemper nå mot naturlover som ikke lenger følger norsk lovverk. Det er nesten rørende. Enkelte steder er det strødd så mye sand at det minner om en strand, men på en eller annen måte likevel er glatt. Djevelens verk er det uansett.

Så hold ut, Indre Salten. Snart kommer våren. Eller i det minste et føre som bare er litt farlig for lårhalsen.

Det ser dårlig ut med en hvit jul i år, annet enn på gipsen som garantert legges på en eller annen ankel i Indre Salten i dette øyeblikk.