- Bad luck, American!

Jeg innrømmer gladelig at min interesse for fotball har vært svært varierende opp gjennom årene. Noen vil nok mene at jeg ikke har vist noen interesse i det hele tatt sammenliknet med mange andre, men det gjelder nok sport generelt og ikke bare fotball.

Søndag kveld satt jeg klistret til skjermen for å se herrelandslaget sin siste kvalik-kamp til fotball-VM. Norge har vunnet alle sine kamper i kvalifiseringen, og var mer eller mindre klare for verdensmesterskapet.

Det var ingen selvfølge at de skulle slå Italia, og det var heller ikke nødvendig for å gå videre til selve VM - så lenge ikke hjemmelaget vant med ni mål.

Det så ikke så oppløftende ut etter første omgang, men andre omgang ble en fest som endte 1-4 i Norges favør. Da det nærmet seg kampslutt, runget "Alt for Norge" utover San Siro stadion, og hjemmepublikummet begynte å gå hjem.

Det er bare å ta av seg hatten for de norske fotballspillerne som har skaffet den første VM-billetten siden 1998. Neste sommer skal de over Atlanteren, der VM skal foregå i USA, Canada og Mexico.

Litt artig er det at nåværende landslagstrener, Ståle Solbakken, spilte på landslaget i 1998. Da kvalifiserte de seg til åttendedelsfinalen der de ble slått ut av - hvem andre enn Italia!

Som jeg startet med, så er jeg ikke blant de som har vært mest opptatt av fotball, men når det kommer til mesterskap, da blir det noe annet.

Jeg fulgte med på VM i 1998, og jeg kommer nok til å følge med neste sommer når de skal i ilden igjen.

Sangen "Alt for Norge" ble spilt inn til fotball-VM i 1994. Da foregikk mesterskapet også i USA.

Den sommeren var det ikke like enkelt å følge med på kampene, fordi jeg var på språkreise i England. Jeg har likevel et spesielt minne knyttet til VM -94.

Det var 4. juli - for øvrig USAs nasjonaldag - og vertsnasjonen spilte åttendedelsfinale mot Brasil. Jeg fulgte ikke kampen, fordi jeg hadde begynt på hjemturen min til Norge.

Før jeg forteller videre, må jeg komme med en ekstraopplysning. Av en eller annen grunn hadde jeg tatt med meg min rosa cowboyhatt på språkreisen til Isle of Wight. En ekte Stetson som gammelonkel og -tante kjøpte til meg i USA et par år tidligere.

Det var egentlig utrolig tungvint å ha den med seg, og som regel måtte jeg ha den på hodet fordi den ikke fikk plass i bagasjen.

4. juli kom jeg gående med hatten på hodet gjennom tollen i England, da en toller eller hva han nå var sa "Bad luck, American!" til meg. Jeg tror ikke jeg svarte noe, for jeg skjønte ikke hva han mente. 

Forklaringen kom litt senere, da jeg fikk høre at USA var ute av VM etter 1-0-tap mot Brasil.

Et annet VM-minne jeg har, var fra 1990, da det var streik i NRK og de sendte kampene uten kommentatorer. Dermed kommenterte vi kampene selv der vi satt og så på, og flere av spillerne fikk kallenavn etter hvem de liknet på av folk vi kjente.

Etter søndagens kamp, kom det melding fra min søster med spørsmål om det blir fotball-VM på balkongen i Lofoten neste sommer.

Det hører med til historien at vi så EM-kamper utendørs sist sommer fordi vi syntes det var for fint vær til å sitte inne. Vi bar rett og slett med oss flatskjermen ut og rigget oss til med stoler, snacks og drikke.

Kanskje gjentar vi det neste år? Jeg skal huske å ta med den rosa cowboyhatten min.