Å stake ut en ny kurs i livet

Det var med en skrekkblandet fryd at jeg for noen uker siden takket ja til jobben som journalist i Saltenposten. Jeg trengte ikke lang betenkningstid for å ta avgjørelsen, men jeg visste godt at ved å takke «ja »til stillingen som journalist, takket jeg samtidig «nei» til å fortsette som folkevalgt politiker. En rolle jeg har hatt nesten sammenhengende i 10 år siden jeg kom inn som ung kommunestyrerepresentant tilbake i 2015. 

I USA kan en president kun sitte i to perioder over totalt åtte år. Det 22. grunnlovstillegget ble endelig vedtatt den 27. februar 1951. Dette etter at Franklin D. Roosevelt ble valgt fire ganger på rad i perioden 1932 til 1944. Og uten sammenlikning for øvrig til min egen situasjon, tror jeg amerikanerne var inne på noe der. Politikken har godt av fornying. Det er fort å ende opp i et ekkokammer der ens eget syn ikke lenger reflekterer det i de omgivelsene man representerer. Stor makt over lengre tid kan, slik debatten i USA tilbake på 50-tallet konkluderte med, føre til både maktkonsentrasjon, mindre mulighet for fornying og idéer, samt gi færre muligheten til å utvikle seg. Kanskje amerikanerne var inne på noe, den gang da. 

«Med stor makt følger stort ansvar.» Sitatet er mest kjent fra Spiderman-universet og onkel Ben sin bønn til Peter Parker. Ved å ikke leve i samsvar med sine verdier, sviktet han sin onkel, som senere dør av skadene han påføres i et væpnet ran. Moralen er klinkende klar, nemlig at makt forplikter. Essensen av sitatet er også utbasunert av sitat-maskinen Winston Churchill, som i Underhuset sa at: «Der det er stor makt, er det også stort ansvar.». Man finner også likelydende sitater helt tilbake til bibelen. I Lukas 12:48 står det at  «Den som har fått mye, av ham vil det bli krevd mye; og den som er betrodd mye, av ham vil det bli forlangt mer.» 

Men hvorfor er dette relevant i denne sammenhengen? Med min overgang følger det mye ansvar. Ikke minst er viktigheten av å bygge opp tillit fra dere lesere en essensiell del av dette. Jeg vet inderlig godt at det jeg skriver kommer til å bli veid opp mot min bakgrunn, men samtidig håper jeg at jeg over tid viser meg deres tillit verdig. Jeg fortjener ikke tillit fra dag én, men jeg håper at jeg får ha tvilen til gode. Med det som utgangspunkt er min jobb å bygge opp tillit, dag for dag, artikkel for artikkel og avis for avis.

For min egen del synes jeg det var lurt å ta steget ut av maktens korridorer, spesielt for å se politikken og samfunnet fra utsiden. Spesielt da jeg mesteparten av livet har vært partipolitisk engasjert. Jeg meldte meg inn i AUF som 12-åring i 2007, og har med det hatt et lengre liv tilknyttet et parti enn jeg har vært uten. De siste seks årene har jeg vært aktiv i fylkespolitikken, der jeg i et år jobbet som politiker som primærinntektskilde. Mitt engasjement i fylkespolitikken gjør at jeg oftest har jobbet med saker som omhandler Nordland som helhet. Der jeg har løftet perspektivet til Indre Salten, både under saksbehandling og i debatt. Samtidig må det nevnes at jeg har ikke deltatt i lokal saksbehandling siden jeg trådde ut av kommunepolitikken tilbake i 2019. 

Det er et ordtak som sier at det er to ting du aldri skal spørre om "hvordan det lages". Det ene er pølser, det andre er politikk. Jeg har opplevd politikken både på godt og vondt, og hadde med stor sannsynlighet trukket meg tilbake når denne fireårsperioden er over. Man kan si at jeg over tid er blitt desillusjonert av politikken. Derfor ser jeg med glede på min nye rolle der jeg kan bruke kreativiteten, min akademiske og politiske bakgrunn og samfunnsforståelse til å være en aktiv bidragsyter for Saltenposten som er, og skal forbli, den sterkeste stemmen fra Indre Salten. 

Nå har jeg meldt meg ut av Arbeiderpartiet, og søkt om fritak fra alle mine politiske verv. Jeg ser skikkelig frem til å skrive, debattere, fotografere og kverulere sammen med den fantastiske gjengen jeg har blitt en del av hos Saltenposten.