Vindkraft - lavverdig og prisdrivende energi

Vil vi igjen oppleve kraftpriser som gjenspeiler produksjonskostnadene for vannkraften?

Kommer vi tilbake til stabile priser rundt 30 øre/kWh? Og vil norsk vindkraft bidra til dette? Svaret er nei på samtlige spørsmål, og skal forklares nedenfor.

Vindkraft er lavverdig energi fordi den ikke er regulerbar. Produksjonen kan ikke predikeres i tid eller volum, og endringene kan skje raskt og uforutsigbart. Det fysiske designet av generatorene, og de tilknyttede omformerne, innebærer en fare for frekvensavvik på strømmen.

Dette i motsetning til tradisjonelle generatorer med stor rotasjonsenergi som benyttes i vann/kjerne/gass/kull -kraftverk. Disse to forholdene innebærer økt risiko for frekvens- og spenningsavvik på strømnettet i regioner med mye vindkraft, noe som er beredskapsmessig og industrielt bekymringsfullt. Vindkraft er prisdrivende fordi den ikke er regulerbar, og dermed avhengig av balansekraft fra regulerbare kilder, dvs. magasinerbar vannkraft i Norge. Dette øker verdien, og dermed prisen på denne kraften, når mengden magasinerbar kraft ikke økes i takt med utbyggingen av vindkraft.

Verdien av denne vannkraften blir dermed markedsstyrt, og langt høyere enn reell produksjonskostnad som er 12 øre/kWh. For å øke effekt-kapasiteten til magasinerbar vannkraft planlegges omfattende og kostbare ombygginger, som vil gi ingen eller marginalt økt årlig energimengde, men mulighet til å kunne levere mer energi over kort tid. Statkraft utarbeider slike prosjekter for 20-35 milliarder NOK.

Effektkjøring for å regulere den ustabile vindkraften medfører hurtige endringer i vannføring som sender kraftige trykkpulser gjennom tilløpstunnelene. Det skader disse og medfører økt slitasje på turbiner, generatorer og tilknyttet driftsutstyr. Resultatet er økte drifts- og vedlikeholdskostnader.

En annen ulempe ved effektkjøring er den hyppige endringen av vannstand og vannføring i vassdragene nedstrøms kraftverkene og i magasinene, som gir økt belastning på, og tap av biologisk mangfold i vassdraget. Dette er godt dokumentert av NRK i Daleelva, der kontinuerlige kameraopptak viser hyppige og store variasjoner i vannstanden, med følge at laksen ligger og kjemper en dødskamp på tørrlagt elvegrus!

Det er viktig med kunnskap
om ovennevnte. Oppgradering av vannkraft for økt årlig energi-
produksjon er generelt et positivt tiltak, mens oppgradering for økt effektkapasitet - altså produksjon av mye energi over kort tid for å kompensere for manglende vindkraft - uten vesentlig økt årsproduksjon, er prisdrivende og miljømessig ugunstig. Økte og hyppig varierende effekt-belastninger på nettet krever bygging av nye kraftlinjer og tilknyttet hjelpeutstyr, samt oppgradering av eksisterende anlegg. Nettdriften vil også få økte drifts- og vedlikeholdskostnader.

Fornybar Norge og energimyndighetene hevder at vindkraft vil senke strømprisen. Dette er feil! Realitetene taler for seg: prisområdet NO2 har absolutt størst vannkraftproduksjon og magasinkapasitet, og den nest største vindkraftproduksjonen, men likevel den generelt høyeste kraftprisen. Prisen i området påvirkes selvsagt av kraftkablene til utlandet, og dermed den store økningen av ikke-regulerbar kraftproduksjon i Europa (prisøkningen i NO2 skjedde før Russlands krigføring mot Ukraina).

Disse merkostnadene er en følge av en økt andel ikke-regulerbar kraft i Norge og Europa, samt ukritisk tildeling av store kraftmengder til nye virksomheter som hydrogen/ammoniakk, datalagring, kryptovaluta og batterifabrikker, dvs aktiviteter med generelt lav samfunns-
økonomisk verdi. En ytterligere negativ konsekvens av økte kraftpriser, er at det nå blir lønnsomhet i dyre vannkraftutbygginger, som igjen bidrar til økt snittpris. Østfold Energi bygger nå Gravdalen kraftverk i Lærdal for 8 NOK/kWh!

Vi kommer dessverre aldri tilbake til “normale” kraftpriser. Men ytterligere økninger kan unngås ved å avfeie Fornybar Norges narrativ “Vindkraft gir oss mer strøm, og når produksjonen av billig, fornybar strøm øker, faller strømprisen.”. Et narrativ skapt av en interesseorganisasjon som handler på vegne av selskaper som direkte eller indirekte har økonomisk interesse i kraftrelatert virksomhet og høye strømpriser. Dette narrativet har dessverre fått fotfeste hos politisk ledelse og energimyndigheter grunnet intens lobbyisme fra Fornybar Norge, NHO, LO og konsernledelse i nevnte selskaper; - en situasjon som innebærer en fare for landets kraftpolitikk, og som undergraver demokratiske prosesser.

Albert Berveling,
siv.ing teknisk elektrokjemi