Ville samarbeide om 1. mai

1.mai feiringen i Sulis har lang tradisjon. Lenge var det tradisjon at LO-sjefen kom til Sulis og hadde hovedtalen. Det er en stund siden det skjedde. Det var på den tiden da AP og LO jobbet sammen mot samme mål.

Nå har det blitt mer en markering av Arbeiderpartiets ønske om å være det de kaller seg, men ikke lenger er. Et arbeiderparti.

Jeg har både i fjor og i år bedt om å få holde en appell. Av uante grunner er det aldri plass. Når jeg sier ”uante”, er det ikke helt sant. Jeg aner absolutt noe her;

Ap har hatt et eierforhold til fagbevegelsen og 1.mai-feiringa i mange år. Nå dessverre mer i navnet enn i gavnet. Dette synes over hele landet når fagforeningene i større og større grad inngår samarbeid med Rødt og ikke med Ap, og Rødt får stadig flere nye medlemmer som kommer over fra Arbeiderpartiet.

Det er derfor ikke så overraskende at det AP-styrte 1. mai-arrangementet i Sulis ikke finner plass til Rødt. De har rett og slett ikke råd til å miste flere velgere til oss.

I fjor da jeg ba om å holde appell, ble det avslått med følgende begrunnelse: De hadde allerede brukt meg i et tidligere arrangement og henviste til at jeg hadde barneunderholdningen der 10-15 år tidligere. Denne gangen lot de bare være å svare.

Nå er denne typen arroganse ikke ukjent fra AP, men hadde kanskje kledd dem bedre da de hadde oppslutning. Ikke nå som de ligger på historisk dårlige målinger.

Men her bruker de den makta de har.

Vi skulle selvsagt gjerne ha sett at de heller brukte den makta til å bidra til samling på venstresida, i stedet for dette.

Men det er deres parti, og dermed deres valg å gjøre. Vi i Rødt ville nok prioritert annerledes.

Men vi tar arrogansen til etterretning. Når toget er ferdig kan Arbeiderpartiet få sole seg i glansen av seg selv, uten vår tilstedeværelse. Vi samles på hotellet i Sulis. Der blir det appeller om brannberedskapen i Sulis og strømpriskrisa, samt samtaler og innlegg om hva vi tror er det beste for Fauske og verden.

Det hadde selvsagt vært fint om min analyse ikke var riktig. At dette skyldtes rot og dårlig organisering snarere enn vond vilje. For polariseringen vi i disse dager kan bevitne i sanntid er ikke bare et trist skue. Det bør skremme oss. Fordi alle vi som kan litt om de siste 150 års historie i Europa, og i verden for øvrig, kjenner på det nå. Og vi vet at det nå er svært viktig med ei samla venstreside.

Så jeg skulle gjerne sett at vi i fellesskap hadde klart å markere arbeidernes dag. Jeg skulle gjerne sett at vi, på denne dagen, kunne legge ned valgkampsablene og hersketeknikkene.

For hvis frykten for å slippe andre på venstresida til talerstolen på denne dagen, dagen vi markerer internasjonal solidaritet for alle arbeidere, er så lammende at AP finner utestenging som eneste mulighet. Da blir jeg, om mulig, enda mer bekymret for framtida.

Kjetil Sørbotten
1.kandidat, Rødt Fauske
Nestleder, Rødt Nordland