Det klinger i en gammeldags bjelle når jeg trekker i snoren på trappa. Innenfor døra henger bjellen, som det neppe finnes så mange av i dag. Vel inne i gangen settes jeg 125 år bak i tid. Det tar nesten pusten fra meg å vandre fra rom til rom. Herskapelig, vakkert klassisk og storslagent på en gang.
Jeg legger merke til speil, lysekroner, pidestall, malerier, blomster, bord og brokadegardiner. Belysning i vakre lamper alt i en harmonisk og vakker innpakking. Jeg føler meg også litt henfalt til herskapelig og nesten venter bare på en Toppen Bech skal begynne å fortelle hva det faktisker jeg ser.
Jeg blir vist inn i biblioteket. Dype vakre chesterfieldstoler dominerer, mens veggene er dekket av bøker. Historiker Wenche Spjelkavik kjenner nok dette huset bedre enn de fleste, bare vertskapet Anita Misvær og Morten Jørgensen kan vel mer om det. Paret som begge har ei lang og innholdsrik slektshistorie i Sulis. Over hodet på de to i biblioteket henger det et bilde av bestefar til Morten som kom til Sulis som ingeniør. Den samme jobben hadde også hans far Bjørn Jørgensen. Det var han som etter krigen tegnet svenskhusene på Fauske som ligger inn til Nyveien.
Det kunne like godt vært i samme hjørne som Morten sitter at bilde av ingeniør Andreas Quale ble tatt, da han var på pjolterkveld en gang på slutten av 1800-tallet. Like ved døren henger også et bilde av Morten Jørgensen laget i Hansund-stil så det ser ut til å være 100 år gammelt.
- Pjolterkveld var det ofte i denne boligen, det var ungkarene blant ingeniørene og andre i det funksjonstaben som møttes. På tiden utover tidlig 1900 tall var det over 2000 som bodde i Sulis. De hadde bare 500 boenheter. De fleste familier var tildelt bare ett rom, hvor de også måtte ta inn en lauskar eller to, forteller historikeren. Da var det eksklusivt at å stille til rådighet 310 kvadratmeter bolig, til to mannfolk som bodde i ingeniørboligen i Fagerli.
- De første som vi vet sikkert bodde her, var ingeniør Andreas Quale og kjemiker Charles Rosenquist, den siste svensk. Andreas Quale skulle Sulis bli godt kjent med. Etter en kort periode ved Aløtens kobbergruber kom han tilbake til Sulis som verksdirektør, og ble den lengst sittende direktøren fra 1912 til 1940..
- Hvor fant du noe skriftlig om denne villaen i Fagerli, Wenche Spjelkavik?
- Den første plassen var i årsberetningen for Sulitjelma Gruber for 1892- 1893, der står det at huset skal bygges, samtidig som nytt laboratoriet skal settes opp i Fagerli. Her ble også det første kraftverk bygget i 1883, og den første smelthytta i 1894. Dermed ble Fagerli et sentrum for produksjon og teknologi i Sulis.
Kjemiker Charles Rosenquist var fra Filipstad i Sverige, utdannet på bergakademiet. Han kom hit som ungkar, men etter noen år møte han den første kvinnelige funksjonæren som ble ansatt i Sulis, Gudrun Knutsen, fra Trondheim. Også hun kjemiker og de to giftet seg her. Det er ganske utrolig at en kvinnelig funksjonær på den tiden kunne gjøre karriere i et så mannsdominert miljø.
Men de første årene hvor det var to ungkarer som bodde i villaen, den ble også kalt «kjemivillaen». Den sto ferdig i 1893, og under restaurering fant Morten navnet på alle snekkerne som hadde vært i jobb her.
Quale og Rosenquist bodde flott her inne i Fagerli, men hadde lang vei til fasilitetene som fantes i Furulund, med dampkjøkken og ingeniørmesse. De annonserte derfor i avisene etter en husholderske. Snart ble Karoline Ulrikke Ravn 36 år gammel fra Evenes ansatt. Det fortelles at Andreas Quale rodde fra Fagerli til endestasjon for jernbanen på Hellarmo for å ta i øyensyn den nye husholdersken. han ville se om det var ei pulverheks eller ei skikkelig husholderske.
Da de kom tilbake i villaen fortelles det videre at de husholdersken ble plassert i en gyngestol og de to mannfolkene bar henne mellom seg gjennom alle rom, for at hun skulle bli innvidd i huset før hun fikk sitt pigeværelse.
Det var i år 2000 at sulismannen Morten Jørgensen fikk kjøpte halve villaen. På den tiden bodde Morten i Stavanger, hvor han hadde restaurert en sveitservilla. Syv år senere fikk Morten kjøpe det resterende av villaen, som hadde vært ombygd til fire leiligheter. I løpet av disse ti årene har Morten gjort en fantastisk jobb med huset, og han fikk tidlig tak i orginaltegningene til både rominndeling og husets eksteriør.
Han innrømmer glatt at dette er ikke bare en jobb, men like mye en hobby og lidenskap å restaurere, men så er det utrolig hva de har fått til. Selvsagt var det mye som måtte rives og endres når huset skulle tilbakeføres fra fire leiligheter til den gamle stilen fra 1890-tallet.
- Jeg vokste opp i Sulis i Fagerli og har alltid hatt dragning mot stedet, selv om jeg flyttet til Stavanger ville jeg tilbake. Det ble først feriebolig og senere permanent, innrømmer Morten. Nordsjøarbeider de siste 20 årene med to uker på og fire uker fri. Det var en rytme som passet svært hvor jeg fikk fire uker sammenhengende med restaurering, ellers hadde dette aldri vært mulig, forklarer han.
På samme måte som Morten har også Anita Misvær lange historiske røtter i Sulis. Hennes oldemor Kristina Erikson ble hentet fra Helsingborg i Skåne, hvor hovedadministrasjonen til Sulitjelma Aktiebolag lå. Det var selveste administrerende direktør Nils Person, som headhuntet henne til driften av kjøkkenet i ingeniørmessa. Her møtte hun Peder Misvær og giftet seg og fikk barn. Både Anita og Morten har bodd i Sulis som barn, Morten bodde sine første åtte år i Fagerli like ved Villa 1, som huset nå kalles.
Hvor mange tusen timer og millioner kroner som har gått med, holder de for seg selv. Men det er en vanvittig utrolig jobb de har gjort på Villa 1 i Fagerli. Den stolte hvite boligen har fått sin opprinnelse tilbake utvendig hvitmalt med dragehoder på taket. Nå står det en like praktfull førsteetasje ferdig.
Anita Misvær og Morten Jørgensen har klart å sette sammen de ulike fargene og tapetene til en harmonisk og fin helhet i hele førsteetasjen. Stemningen i huset er avslappet og innbydende fra du kommer inn i gangen. En helhet som du sjelden og aldri finner i et slikt restaureringsarbeid. Her er ikke noe du kan sette fingeren på og det hele er anno 1894.
Et hus som er hvitt med dragehoder på taket, som er fargerikt og klassisk innredet inne innvendig. I interiøret har de tatt hensyn til at huset er fra 1894, og liker spesielt den ekstra takhøyden, mye lys, den gode rominndelingen og de flotte gulvene.
Kjøkkenet er verdt en hel artikkel alene bare det. Fra gulvet med sort - hvit fliser til porselenplater på benk. Ei fantastisk flott lampe som henger over kjøkkenbordet og i hjørnet en stor flott ovn i riktig tidskoloritt. En kobberkjele av det virkelig stor slaget med plass til mange liter.
- Se på disse rørene fra ovnen, de er orginal. Det var litt vanskelig å skaffe, sier Morten og holder hånden på støypjernsrøret.
Når du står helt i enden av kjøkkenet, kan du se gjennomgående ut huset på andre siden. Da ser du gjennom både den første spisestuen og den neste stuen ut vinduet. Slik er det også på andre siden hvor du kan åpne dørene og se helt gjennom hele huset ut vinduene i motsatt ende. Et helt spesielt særpreg som er tatt rede på nå etter innredningen. Her snakker vi om rom med en helt annen takhøyde enn du er vant med i hverdagen.
Alt harmonerer, samtidig som det ikke er kjedelig og forutsigbart. Et levende, fargerikt, spennende hjem, som også er hyggelig og fungerer for de som bor der. Samtidig som du får en følelse av at dette er mer som å gå gjennom et utstillingshus, hvor du nærmest blir redd for å røre i noe.
Når du vandrer rundt i huset i de tre stuene, kjøkkenet, hallen, biblioteket og den siste stuen som de bruker som tv-rom kan du ikke bli annet enn imponert. Fargevalg, møbler innredning er en helhet som er helt utrolig. En harmonisk helhet som det både skal kunnskap og ikke minst smakssans for å sette sammen. I tillegg selvfølgelig mye erfaring og tid for å finne alt dette.
Etter hvert som vi går gjennom rommene han vertskapet forteller om lysekroner fra Paris, fra Praha, England, Sverige og noe også fra Norge.
- Det er både en hobby og lidenskap, vi reiser utrolig mye for å finne det vi vil ha, innrømmer Anita og Morten. Når man ser på møbler og utstyr så har de vært mange steder for å få dette på plass.
Mens Morten har restaurert, har Anita hele tiden vært på jakt etter møbler, lysekroner, utstyr ikke minst Laura Ashley engelsk tapet i særklasse som passer svært godt inn. Hun har fått på plass gardiner i silkebrokade fra antikkbutikker i både Norge, Sverige og Danmark. Flisene på kjøkkengulvet er anno 1890. Begge liker å reise, dermed har det blitt mange turer i inn og utland på leting etter de rette møbler og innredning til huset. Dermed har de klart å lage sitt helt spesielle hus med særpreg som få om ingen kan oppvise maken.
