Vi trenger innvandrere

Vi håper den kan bidra til å endre debatten om innvandring.

Fra Statistisk sentralbyrå kom Minja Tea Dzamaria og kikket inn i framtida. Hun anslo at vi kan være syv millioner innbyggere i Norge i 2060. Men maksimalt vil 33 prosent ha bakgrunn som innvandrere.

Myten om at innvandrere kan ta over landet vårt er dermed bare å glemme. Hvis vi tror på eksperten med det utenlandske navnet. Noen vil sikkert hefte seg ved det.

At noen bedømmer folk bare på navn og nasjonalitet, er serbiske Ivana Steiro et godt eksempel på. Hun hadde en mastergrad i akvakultur fra Ås da hun begynte å søke jobb.

Hun søkte på over 300 jobber i hele Norge uten å få svar. Trolig på grunn av at hun da het Ivana Milosevic. Arbeidsgiverne så mer på navnet enn på karakterene.

Til slutt klarte hun å få seg jobb på øya Tomma på Helgeland. Her har hun bygget opp et selskap som produserer rognkjeks som rydder merdene til oppdrettsanlegg.

I dag er hun daglig leder for selskapet. Omsetningen øker og det økonomiske resultatet forteller sitt. Andre arbeidsgivere som ikke brydde seg om hennes søknad, angrer kanskje i dag.

Halvparten av de ansatte i selskapet som Ivana Steiro leder, er utlendinger. De bidrar positivt til bedriftens suksess og til folketallet på øya.

Dette er bare ett eksempel på at innvandrere kan bety en forskjell, ikke bare i antall innbyggere. De er flinke, og gir et positivt tilskudd både til bedriftene de jobber i og stedet der de bor.

Selvsagt er ikke alt rosenrødt. Gutter som slutter i voideregående skoler er en utsatt gruppe. De trenger ekstra oppfølging.

Men holdningen til mange nordmenn er også et stort problem. Som på mange andre områder er det vktigere å se på muligheter enn problemer. Slik de gjorde det på Tomma.