Vi står sterkere sammen

Saltenposten er medlem i en organisasjon som heter Landslaget for lokalaviser. Den består av lokalaviser fra hele landet - som det jo ligger i navnet.

Forrige helg var det landsmøte igjen for første gang siden 2019. Det er selvsagt koronapandemien som ligger bak utsettelsene, men nå som landet er "åpnet mer opp" igjen gikk det an å møtes.

Over 250 lokalavisfolk tok turen til Ålesund for faglig og sosialt påfyll.

Å delta på landsmøtet er på et vis som å være på slektstreff. Man møter lokalavis-familien sin for første gang, andre gang eller kanskje tiende gang. Noen av lokalavisene er konkurrenter, men i denne sammenhengen er vi alle på samme lag - i samme båt.

Vi som jobber i Indre Salten kan ha mye til felles med aviser på en helt annen kant av landet, rett og slett fordi vi er aviser som kommer ut i lokalsamfunn. Mer til felles enn vi har med for eksempel en stor nordnorsk regionavis.

Noen aviser har bare noen få ansatte, har ikke noe konsern i ryggen og står ofte liten og alene i hverdagen. Da er det godt å møte likesinnede for å utveksle erfaringer og ideer - og knytte kontakter.

For de som har vært på landsmøtet flere ganger, blir det gjerne til at man snakker med de man har snakket med tidligere. Samtidig er det en flott anledning til å skaffe nye bekjentskaper og utvide nettverket sitt.

Også i år ble det noen nye kontakter på lista, og en spire for samarbeid på tvers av uavhengige avishus er sådd.

Mediebransjen er en av bransjene som sliter med å rekruttere folk, spesielt i distriktene. Da er det viktig at vi gjør oss attraktive ved å tilby en spennende arbeidshverdag og mulighet for kompetanseheving.

Landslaget for lokalaviser er én arena for å øke kunnskapen i lokalavisene. Kanskje kan den arenaen utvikles enda mer.

Overskriften om at vi står sterkere sammen får neppe folk til å løpe til kiosken for å kjøpe avisen. Men jeg synes det er en fin påminnelse å komme med.

Vi ser det i så mange sammenhenger. Som når de to husflidslagene i Sørfold går sammen om Den store klesbyttedagen. Da er det lettere å få det til enn om et av dem skulle stå for arrangementet alene.

Mandag kveld så vi det i Fauske kino, der en rekke lokale artister og kulturpersonligheter stilte opp sammen. Vi i salen fikk en fin opplevelse, samtidig som alle inntektene gikk til Røde Kors sitt arbeid i forbindelse med krigen i Ukraina.

Det føles lettere for den enkelte dersom man går sammen om noe. Jo flere hender og skuldre man kan fordele byrden på, desto lettere er det å bære. Det gjelder på alt fra dugnader, i jobbsammenheng, i familien, i nabolaget og i vennegjengen.

Har du det trasig, er nedfor eller bekymret, så del det med noen. Det vil føles bedre etterpå. Sliter du med å komme i gang med trening? Gå sammen med noen, så er det kanskje lettere å få det til.

De siste dagene har jeg lest artikler om hærverk på ungdomsklubben på Fauske og om voldshendelser på juniorklubben i Saltdal.

"Det krever en hel landsby for å oppdra et barn", sier et afrikansk ordtak. Jeg mener at det ikke nytter å stenge klubbene for å få orden på de unges oppførsel. Her må flere samarbeide, for eksempel foreldrene, skolen, helsestasjonen og politiet. Hvis én etat eller en forelder alene skal prøve å bedre situasjonen, er det ikke sikkert det nytter.

Også i en slik situasjon kan man stå sterkere sammen.