- Vi slåss mot en usynlig fiende overalt, det var som en krigssone

ROGNAN: Det har vært to måneder helt utenom det vanlige for oss nordmenn siden Erna Solberg satte så godt som hele samfunnet på vent tilbake i mars.

Selv om det er dramatisk på mange måter, med enorme økonomiske konsekvenser og en arbeidsledighet man må tilbake til den store depresjonen for å finne maken til, var det med god grunn.

For Norge fikk et varsko. Vi fikk et forvarsel på hva som kunne skje.

Det fikk ikke Italia.

- En krigssone

Italienerne selv er et sosialt folkeferd. De liker å være ute, sammen, og de er ikke redde for å gi hverandre en klem. Det skulle få følger som ingen kunne drømme om.

- De sier selv at det var som om det kom en tsunami. En bombe som gikk av. Og det kom en ny hver eneste dag.

Håvard Jansen har kommet seg hjem til Indre Salten igjen, og har fått et døgn på seg til å fordøye det han har opplevd gjennom de tre siste ukene i Bergamo.

LES OGSÅ: - Sterke førsteinntrykk

Fullstendig overrumplet

Det norske teamet med leger og sykepleiere kom til et sykehus som vanligvis hadde full kontroll på de som måtte trenge hjelp. Men koronaviruset snudde alt det på hodet.

- De gikk fra å ha fire intensivplasser, til å ha behov for 100. Og 100 til dagen etter og 100 til dagen etter det. Det er en helt umenneskelig situasjon å være i. De måtte plassere folk der det var mulig, og til tross for en helt topp behandling, så døde 70 prosent av pasientene.

Mange alene

I en situasjon hvor det er enorme lidelser, er det ofte kontakten med nære og kjære som kan bidra til å gjøre det enklere å holde ut. Men slik samfunnet ble, med portforbud og ingen form for kontakt, ble det helt umulig.

- Man måtte bare akseptere at folk både døde og led alene. At deres pårørende bare fikk en telefon om at de nærmeste var gått bort, sier Håvard.

Krevende

- Det var også utrolig vanskelig for de som jobbet ved sykehuset, for de måtte se både slekt, familie og venner dø rett foran dem.

Men det var lyspunkter i tragediene også. At de som våknet etter å ha vært i respirator, kunne få ringe hjem med en Ipad.

- Det var helt fantastisk å se. Det er noe jeg skal ha med meg lenge, sier Håvard.

LES OGSÅ: Har postforbud om natten

En usynlig fiende

Å kjempe kampen mot koronaviruset, er ikke enkelt. Det er så ufattelig lite som skal til, særlig på et sted med så høy smittetetthet som det er i Italia.

- Man vet ikke hvor viruset er og man må ta alle forholdsregler. Selv når vi var ferdige på jobb var man bekymret. Det var en daglig kamp å holde seg smittefri, og man er jo på alerten hele tiden. Det kan være lysbryteren, fjernkontrollen eller noe annet man ikke har tenkt over, sier Håvard.

Hjemme en stund

Teamet som Håvard var en del av, har vært på to oppdrag så langt. Det ene var på Samoa i Stillehavet i jula, og nå under korona-pandemien i Italia.

- Blir du hjemme en stund nå?

- Jeg har sagt til fruen og barna at det ikke blir noe mer før sommeren er over i hvert fall. De har vært fantastiske og støttende da det måtte gis et kjapt svar ja eller nei på et veldig vanskelig spørsmål.

- Men det er veldig spennene å være med og jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan være det, sier Håvard Jansen.

Friske

For de som er bekymret, hele det norske teamet er i karantene og har allerede testet negativt på smitte av viruset.

- Vi er veldig fornøyde med det, man må nesten ta høyde for at det kan bli tilfeller av smitte i et slikt miljø. Men det har gått bra. Nå skal jeg ta det med ro i to uker, og sørge for å lade batteriene.

- Hva tenker du om det italienerne nå har gått igjennom sammenlignet med de vi har i Norge?

- Jeg tenker vi skal være veldig glade for at vi fikk et forvarsel om viruset. Det fikk ikke de, sier Håvard.