IKKE HVIL I FRED. - Jeg blir sint når folk sier «hvil i fred», man burde heller si at man ønsker den døde et godt liv på den andre siden, sier Inger Susæg. Begge foto: Kamilla S. Mathisen
IKKE HVIL I FRED. - Jeg blir sint når folk sier «hvil i fred», man burde heller si at man ønsker den døde et godt liv på den andre siden, sier Inger Susæg. Begge foto: Kamilla S. MathisenENERGI. Den eteriske energien finnes i alt liv. Studier av planter har vært en viktig del av min reise, sier Inger Susæg.

- Vi må slutte å si at de døde skal hvile i fred. Skal de bare hvile der i den mørke jorden?

Inger Susæg sier at hun kommuniserer med de døde, og mener døden ikke er så mystisk som mange tror.

Publisert Sist oppdatert

SØRFOLD: - Vi må slutte å si at de døde skal hvile i fred. Skal de bare hvile der i den mørke jorden? Det er guffent.

Dette sier Inger Susæg, som mener at også de døde skal få lov til å utvikle seg videre.

Vi møter Inger Susæg i hennes hjem i Røsvik, et gult hus i grønne omgivelser, hvor hun har bodd siden februar i år. Susæg hevder å kunne kommunisere med de døde, og har skrevet et hefte om dette.

Bok og kurs

I 2004 sa Susæg opp en trygg jobb som høgskolelektor i drama ved daværende Høgskolen i Bodø, for å fordype seg innen selvutvikling, skrive bok og holde kurs, noe hun gjør gjennom eget foretak.

- Du hevder å være i kontakt med de døde, formidler du kontakt mellom de to verdenene?

- Helst ikke. Dette gjør jeg kun i helt spesielle tilfeller. Jeg vil heller gi veiledninger og lære bort hvordan man gjør det, siden all god kontakt forutsetter at man kjenner den man kommuniserer med, sier hun.

Vi er tredelte

En samtale med Inger Susæg bærer preg av at hun har mye på hjertet, mye hun ønsker å formidle.

For henne består mennesket grovt sett av tre deler:

En fysisk kropp, en eterisk kropp som representerer en bevisst livsenergi, og sjelen, som representerer våre følelser.

- Det viktigste for meg er at folk blir klar over at det finnes et liv etter døden og hvordan det fungerer, sier Susæg. Grunnen, mener hun, er at denne vissheten vil lette prosessen vår når vi går over til den andre siden. Da går det hun kaller «eterisk energi» ut av kroppen vår, og vi fortsetter eksistensen på et annet plan.

Presist bilde

- Når vi dør trekkes den eteriske energien ut som en hånd fra en hanske, sier hun.

På dette punktet i samtalen, stopper Susæg opp, hever hodet. - Ja, jeg får beskjed om at det bildet er nokså presist, sier hun. På spørsmål om det nå var noen andre til stede i samtalen, svarer hun bekreftende.

- Hvordan foregår denne kommunikasjonen? Er den verbal?

- Det er mer som en tanke eller en impuls. Det kan begynne med at jeg får et bilde av ansikt på netthinnen, svarer Susæg.

Dette fortsetter utover i samtalen, med stadige beskjeder, korrigeringer og oppklarende svar som denne skribenten ikke er i stand til å oppfatte. Men ifølge Susæg er det håp også for meg.

- Alle kan lære dette. Det viktigste på veien er å være seg selv. Det hjelper også hvis man erkjenner følelsene sine, bearbeider gammel smerte og er åpen, sier hun.

Bevissthet i partiklene

- Men hva tror du vil skje med sånne som meg, som verken ønsker seg eller tror på et liv etter døden. Kan det føre til problemer for meg når jeg dør?

- Når sjelen vet at den skal leve videre, øker det sjansen for et godt liv på den andre siden. Da er det bevissthet i partiklene i den eteriske kroppen. Man må ikke tro på det, men det er en fordel, svarer Susæg, som mener faremomentet er at sjelen kan gå videre uten den eteriske kroppen.

- Da følger den eteriske kroppen med fysiske kroppen ned i graven, og dette er trist, sier Susæg.

Spøkelser sitter fast

Hun legger til at noen sjeler kommer bort, de vandrer i hus, eller setter seg fast i gjenstander.

- Disse trenger hjelp med å komme seg videre, sier hun, og svarer bekreftende på at det er dette som blant folk kalles spøkelser.

Kommunikasjonen med det hinsidige begynte med at en ungdom i Susægs tidligere nabolag døde.

- Det var veldig sørgelig, og det gikk jo inn på alle, også meg, selv om jeg ikke kjente ham godt. Men så var det akkurat som ansiktet hans var så nær meg. Først trodde jeg at det var fordi jeg var trist, men så skjønte jeg at han ville meg noe. Jeg åpnet meg opp og tok imot, forteller Susæg, som sier at hun ønsker å lære folk å lytte på en måte som gjør at de fanger opp det de nærmeste ønsker å formidle.

- Du kan kjenne det

- Hvordan skjer det i praksis, hvordan tar man kontakt?

- Jeg ville oppfordret deg til å sette deg ned i ro og fred, å se for deg personen du vil kommunisere med. Si navnet til vedkommende og fortell det du har på hjertet. Hvis du har ro og kontakt med ditt indre, vil du kunne kjenne at vedkommende hører deg, du vil kunne få personens tanker inn som en følelse.

Ikke for ivrig

- Hvordan skiller du mellom de dødes tanker og dine egne?

- Det krever trening. Hvis du helt ut av det blå får en tanke du aldri har hatt før, bør du være åpen for at det kan komme fra den andre siden. Mange får slike tanker hele tiden, men de tror det er tilfeldig.

Ifølge Susæg er det ikke alltid de døde ønsker kontakt. Og man må heller ikke bli for ivrige.

- Det er ikke bra å snakke med dem hele tiden. Også de døde trenger ro til å få fortsette sitt eget liv og sin utvikling, sier hun.

Uten fysisk kropp

Susæg har klare oppfatninger om hvordan etterlivet foregår, at det er delt inn i ulike nivåer, og at man står ganske fritt til å velge selv hva man vil bruke tiden sin på.

- Når jeg leser heftet ditt slår det meg at etterlivet er veldig likt dette livet.
..

- Ja, det kan det være. Den vesentligste forskjellen er at både bevegelse og kommunikasjon foregår uten en fysisk kropp, men ved hjelp av tankekraft.

Gud er en energi

- I heftet bruker du ordet «himmel». Har dette noe med den bibelske guden å gjøre?

- Ideen om «Gud» oppfatter jeg som et gammelt begrep på den energien som har hersket på jorda, og som også inneholder konflikter og mørke. For meg er ikke Gud utenfor oss, men er en allestedsnærværende energi, som også finnes i de mindre gode sidene ved eksistensen.

Ifølge Susæg består Gud, som alt annet, av partikler, nærmere bestemt lyspartikler. Men partiklene som skaper liv, har bevisste egenskaper.

Superintelligent

- I første Mosebok står det at i begynnelsen var lyset. Bibelen har deler og brokker av sannhet i seg, mener Susæg, og legger til at det må ha vært et superintelligent vesen som en gang satt i gang partiklene, og fikk dem til å spinne som atomer.

Derfor mener hun at partiklene må ha bevisste egenskaper.

Kort fortalt går Susægs budskap ut på at hvis vi i vårt jordiske liv er åpne og ærlige mot oss selv, arbeider oss forbi de vonde følelsene og lærer oss å lytte, så vil vi få et godt liv etter døden. Dette selvutviklings-arbeidet fortsetter gjerne på den andre siden.

På partikkelnivå

- Mange av ideene dine går igjen i diverse religioner og trosretninger rundt omkring i verden, ikke minst innenfor New-Age og det alternative miljøet. Hvordan kan du være sikker på at det er akkurat du som har funnet det riktige svaret?

- Det er fordi jeg jobber på partikkelnivå. Og jeg justerer mine svar etter hvert som jeg oppdager nye ting. Jeg slutter aldri å stille spørsmål, sier Susæg.

Hun legger til at dette er sannheter som har blitt forsøkt formidlet til mennesket gjennom hele menneskehetens historie, alltid gjennom den kulturelle konteksten og tenkemåten som finnes på et gitt sted til et gitt tidspunkt.

Ikke alternativt

- Men det er ikke noe alternativt ved det jeg gjør. Det er knyttet opp mot vitenskap, hevder Susæg, som mener dagens forskere, på grunn av sine rigide lover basert på et mekanisk syn på partikler, ikke har oppdaget partiklenes bevissthet.

- Noen vil nok hevde det motsatte, at dette kommer fra ditt eget hode, hva tenker du om det?

- Dette er logisk. Se på hånden min. Den hadde ikke kunnet bevege seg uten dette, uten liv. Logikken ligger i å stille spørsmål. Hva er i kroppen min som ikke er i tingene rund meg? Noe inne i den molekylære strukturen gjør at planter, dyr og mennesker har liv. Dette er den eteriske energien.

Nå sitt potensial

- Plantene og dyrene, lever de også videre etter døden?

- Planter er levende, men består av utelukkende eterisk energi, de har altså ingen sjel. Mens dyrene har sin egen himmel. De har gruppesjel, og går tilbake til en kollektiv bevissthet. I noen få tilfeller følger dyrene sine eiere. Det er fordi mennesker besjeler dem, og knytter seg for sterkt til dem. Dette er uheldig, sier Susæg.

- For meg er det lettere å gjøre det beste ut av dette livet nettopp fordi jeg vet at det ikke varer evig. Et liv etter døden som ligner dette, og som bare fortsetter og fortsetter, er ikke en tanke som tiltaler meg. Er dette feil av meg?

- Jeg kan til en viss grad forstå dette synspunktet. Men man vil aldri slutte med å utvikle seg, man fortsetter til man når sitt fulle potensiale, noe som vil oppleves meningsfullt, avslutter Susæg.

Powered by Labrador CMS