- Vi må lære oss å tåle annerledeshet

Mobbing, utestengning og en følelse av å være annerledes preget store deler av oppveksten og skolehverdagen for Malin.

- Det var veldig utfordrende i mange år. Jeg husker at jeg i 3. klassen måtte jeg bytte klasse grunnet mobbing, men det hjalp ikke. Det ble om mulig bare verre, forteller hun.

- Min erfaring er i hvert fall at det å være annerledes når man er ung, ikke er en bra ting.

Hun forteller om barndomsår som har satt dype spor i henne.

- Jeg merker at jeg ofte setter andres behov før min egne, at jeg er litt "people pleaser". Ofte kan jeg være redd for å si eller gjøre noe feil som gjør at andre blir sinte eller skuffet over meg.

I mange år lurte Malin på hva som var årsaken til at hun følte seg så annerledes. Det var først etter at hun flyttet til Trondheim for å gå i lære på et tatoveringsstudio, at hun skjønte hva det kunne være.

- Jeg fikk flere venner der som var åpne om at de hadde en autismespekterforstyrrelse. Det de beskrev om diagnosen gjorde at mange brikker falt på plass for min egen del.

Malin oppsøkte derfor legen for å få henvisning til utredning i psykiatrien, og legen tok henne heldigvis på alvor. Og det samme året som hun fylte 23 år, så fikk hun endelig diagnosen.

Antakelsene hennes om at hun hadde en autismespekterforstyrrelse viste seg å være helt riktig.

- For meg var det godt å få en diagnose på papiret. Det gjorde at jeg gikk fra å føle meg annerledes og til tider helt udugelig, til at jeg fikk en dypere forståelse av hvorfor jeg er som jeg er. Og dette førte til at jeg ble mye mer tålmodig og snill med meg selv også.

I dag har Malin både samboer og mange venner, og hun har et talent utenom det vanlige for tegning og maling. Et talent som også har gjort henne til en meget dyktig tatovør.

- En av de positive tingene ved å være på "spekteret" er at mange hyperfokuserer på en spesiell ting som de er interesserte i, og blir derfor uvanlig gode til nettopp denne tingen. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde kommet så langt som jeg har med kunst og tatovering, om det ikke var for diagnosen.

At Malin har autismespekterforstyrrelse som diagnose på papiret, er nok ikke synlig for de som ikke vet.

- Utad er det ikke så mange symptomer som vises, derfor er det mange som sier at jeg ikke kan ha diagnosen fordi jeg virker så "oppegående". Det de ikke ser, er at jeg er veldig sensitiv for lys og lyd for eksempel. Og selv om jeg bruker mye sarkasme, så er jeg veldig dårlig til å oppfatte det om andre gjør det. Du kan godt si at jeg oppfatter ting helt bokstavelig, så jeg må ofte forsikre meg om jeg har oppfattet riktig.

Hun beskriver at hun lett kan bli overstimulert av støy, lys og inntrykk. Og at dette kan føre til at jeg får panikkanfall.

- Tidligere var jeg veldig flau over dette, men jeg har lært meg selv å kjenne - og prøver å sette de grensene jeg må for å unngå panikkanfallene. Jeg har også ulike metoder for å berolige meg selv på.

Malin har også valgt å være helt åpen om diagnosen på sosiale media, og hun har opparbeidet seg nærmere 42 tusen følgere i løpet av få år.

- Mange setter pris på åpenhet rundt diagnoser, jeg tror det fører til at det ikke blir så mye skam knyttet til det. Jeg har i hvert fall kun fått positive tilbakemeldinger, og mange forteller at de selv har søkt hjelp etter å ha begynt å følge min profil.

Hun råder unge som føler på det samme som henne om å søke hjelp, men samtidig er hun klar på at poenget ikke er å samle på flest mulig diagnoser.

- Det er ikke alt som er en diagnose, og slik skal det ikke være heller. Men i noen tilfeller kan det være til stor hjelp å ha fått satt en riktig diagnose. Da er det så mye enklere å tilrettelegge slik at livet blir lettere å leve.

Samfunnet har hatt godt av mangfoldet som ungdom kan finne på sosiale media, mener hun.

- Jeg tror at sosiale media har gitt oss større forståelse for ulike diagnoser, og det har vist oss at det er lov å være forskjellig. Skal man få bukt med mobbing for eksempel, så er det helt avgjørende at vi lærer oss å tåle og akseptere annerledeshet fra vi er små.