EN VIKTIG SAK. September er gul måned, med fokus på kreft hos barn, noe som opptar søstrene Inger-Lovise (29) og Lena-Mari Knoph (28) sterkt. Nå går de sammen og arrangerer tidenes første løp i Saltdal til inntekt for Barnekreftforeningen. Foto: Maria E. Trondsen
EN VIKTIG SAK. September er gul måned, med fokus på kreft hos barn, noe som opptar søstrene Inger-Lovise (29) og Lena-Mari Knoph (28) sterkt. Nå går de sammen og arrangerer tidenes første løp i Saltdal til inntekt for Barnekreftforeningen.

Lena-Mari fikk kreft som 2-åring

- Vi har kommet styrket ut av det

Søstrene har knyttet tette bånd etter at Lena-Mari Knoph hadde kreft som liten. Nå tar de initiativ til et løp mot barnekreft.

Publisert Sist oppdatert

SALTDAL: 16. september går historiens aller første barnekreft-løp av stabelen i Saltdal. Det er søstrene Inger-Lovise (29) og Lena-Mari Knoph (28) som er initiativtakere til den lokale utgaven av #løpformeg, som er i nasjonal regi av Barnekreftforeningen.

Alvorlig beskjed

Engasjementet til de to søstrene bunner i egen erfaring med den alvorlige sykdommen.

Da hun var to år gammel, fikk foreldrene til Lena-Mari nemlig beskjeden alle foreldre frykter aller mest. Den lille jenta hadde kreft.

- Kreft er veldig forbundet med død, men man kan komme helberget ut. Jeg er glad for at jeg var så lita som jeg var. Jeg husker kun i små glimt og ble nok skånet for de verste tingene, sier 28-åringen.

Mye frykt

Tankene hennes går til foreldrene, som hun nok tror måtte deale med mange bekymringer og mye frykt. Begge søstrene har selv barn i dag. Lena-Mari har to gutter på fem og seks år, mens Inger-Lovise har tre gutter fra fem til åtte år.

- Jeg får frysninger bare av å tenke på det, sier Lena-Mari om hvordan det måtte ha føltes å få den vanskelige beskjeden.

Hun jobber i dag som vernepleier, mens søsteren Inger-Lovise er sykepleier med lindrende pleie for kreftpasienter som spesialfelt.

«Jeg skal ikke dø»

Lena-Mari tror kanskje at foreldrene sitter inne med mye fra denne tida som ikke er bearbeidet, som har satt sine spor.

- Det var nok mer tøft for dem enn det var for meg. Jeg har ikke kjent noen smerter selv og har ikke noen minner om redsel. De har tatt den biten, sier hun.

Senere har hun blitt fortalt at hun sa disse trøstende ordene til moren: «Ikke vær redd, jeg skal ikke dø».

Var småpjusk

Det hele startet med at toåringen Lena gikk rundt og var litt småpjusk, og ble liksom ikke frisk.

Da legene skjønte hva det var, ble det handlet raskt, den ene nyren ble fjernet og cellegift påbegynt. Så fulgte et par år med hyppige sykehusbesøk.

-
Klarer du å huske noe
fra disse sykehusoppholdene?

- Jeg husker at jeg ble tatt inn i CT-røntgen, og jeg husker blodprøver og at det ble tatt ultralyd på magen, sier Lena-Mari.

Positiv erfaring

Hele familien var sterkt involvert i Lena-Maris sykdom. Storebror Jon-Remi måtte starte på førskole på sykehuset, og storesøster måtte gå i sykehusbarnehagen. Selv fikk Lena-Mari oppfølging fram til hun var 18. Hun husker turene med barnekreftforeningen som noe svært positivt, som hjalp familien mye. I dag er hun nesten takknemlig fordi hun fikk sykdommen.

- Det ble i grunnen en fin erfaring å ha, fordi vi nå kan hjelpe andre.

Viktig forskning

I dag kan nyrekreft oppdages allerede på fosterstadiet takket være forskningen. Søstrene oppfordrer flest mulig til å delta i #løpformeg eller støtte Barnekreftforeningen på andre måter, slik at barn med kreft har større sjans til å bli friske, og at de kan ha det best mulig.

- Man vet aldri hvor sykdommen rammer neste gang, og det er viktig at denne saken blir forsket videre på. Når man har vært oppe i det selv, vet man hvor viktig det blir.

Powered by Labrador CMS