- Vi har godt av noen uker fri - bruk dem best mulig!

Nei, det skal ikke handle om at jeg verken skal reise verden rundt eller klage over at jeg ikke får det.

Men jeg har ferie når du leser dette. Og siden jeg er norsk har jeg en ganske bra ferieordning.

Ordet ferie kommer av det latinske feriae som var religiøse festdager da man ikke drev handle og forretninger. Det har også vært brukt om perioder da undervisning og rettsmøter opphørte. Til Norge kom ferie som et fremmedord på slutten av 1800-tallet.

Her i landet er ferie for lønnmottaktere regulert av ferieloven, og sikrer 25 virkedager ferie hvert år. Noen fikk en femte uke etter tariffoppgjøret i 2000/2001, men den er ikke del av ferieloven.

I mellomkrigstiden var det praktisk og lønnsomt for smelteverk og fabrikker å gi alle fri samtidig og stenge ned virksomheten helt. Da fikk vi ordet fellesferie. Senere ble det drift hele sommeren, noe som gjorde at sommerjobb ble et begrep.

For min del har det inneholdt både graving av grøfter og hjelp med å sandblåse bygg for SKS, jeg har jobbet på renseanlegget på Elkem Salten, i Fauske kommune og flere andre.

Årlig skriver vi i Saltenposten om ungdom som både bidrar til å holde samfunnshjulene rullende, får kjærkommen inntekt (og klarer å holde en viss døgnrytme).

For noen blir dette veien inn i et studieløp, for andre en vei inn i bedriften. Noen finner sikkert også ut at dette ikke var noe for dem. Det er læring i det også.

Vi har 25 feriedager og 11 høytidsdager med lønn, noe som gir oss 36 fridager. Finland har 30 feriedager og 14 høytidsdager med lønn, noe som er mest av alle.

I motsatt ende er Filippinene med bare fem feriedager. De har 14 høytidsdager med lønn, og tar igjen litt der. Mexico derimot står med bare sju dager totalt. Det hadde nok syntes var i minste laget.

USA har ingen føderal lov som pålegger arbeidsgivere å tilby verken lønnet eller ulønnet ferie. 7-12 dager er likevel vanlig for mange. I tillegg kommer åtte såkalte national holidays.

I Argentina må du jobbe deg opp for å ”fortjene” ferien. En ansiennitet mellom null og fem år gir 14 kalenderdager, og hvert femte år øker den med fem, opp til 35 kalenderdager når du har 20 års ansiennitet.

Tallene her er hentet fra en oversikt fra konsulentfirmaet Mercer i 2007, og kan selvsagt ha endret seg, men neppe drastisk.

At jeg synes den norske ordningen er finfin, kan være mest fordi det er den man er vant med, samtidig som den ikke virker gnien fra arbeidsgiver, i alle fall sammenlignet med mange andre land.

Jeg tror vi stort sett har godt av å disse ukene med fri, og det sier jeg vitende om at ikke alle har det topp i feiren. Noen får dessverre kjipe opplevelser, men vi får håpe så mange som mulig får gjort noe bra med sine uker denne sommeren.

Det har jeg tenkt å gjøre, selv om jeg ikke akkurat har spikret planene. Men det virker fint på sin egen måte - å kunne ta hver da som den kommer, og gjør akkurat det jeg eller vi har lyst til den dagen.

Om det blir en fjelltur med telt og fiskestang, en bok på altanen, eller å sluke en tv-serie fra sofaen fordi været er dritt, vil tiden vise.

Det som er helt sikkert er at den ikke skal brukes til å lengte etter steder man ikke kan dra til. Den sjansen kommer tilbake senere. Jeg kommer sikkert til å savne både herlige Berlin og flotte folk man er blitt kjent med i Fort Lauderdale, men de får klare seg uten meg og oss denne sommeren.

Her skal fokuset være på det vi faktisk kan gjøre og den lista er heldigvis både lang og god.

Nå logges det av her i noen uker. God sommer!