STILLE IGJEN. Fra i dag, tirsdag er det stille og mørkt ved Røsvik mottak. Allerede i oktober ble det kjent at mottaket skulle legges ned. De ansatte forteller om et år med opp- og nedturer. Foto: Sylvia Bredal
STILLE IGJEN. Fra i dag, tirsdag er det stille og mørkt ved Røsvik mottak. Allerede i oktober ble det kjent at mottaket skulle legges ned. De ansatte forteller om et år med opp- og nedturer.

- Vi hadde et veldig godt arbeidsmiljø

De tidligere ansatte forteller om et spesielt år.

Publisert Sist oppdatert

RØSVIK: Etter en liten oppklaring hvor tidligere ansatt Gøran Olsen skal kjøre de siste guttene som skal til Bodø, er det helt stille i gangen.

Noen tomme kaffekopper og småkaker står igjen på bordet. Tove Stormdalshei, som var mottaksleder, Inger Lillegård og May Åseli sitter igjen. De har tørket tårene, de har gitt klemmer og lykkeønskninger.

Berg- og dalbane

- Dette året har vært en berg og dalbane, oppturer og nedturer. Det er livet før og etter mottaket, forteller Stormdalshei.

Hun er sykmeldt og har ikke noe ny jobb å gå til. Hun er også nabo til mottaket.

- Nå blir det stille i Røsvik, og det blir trist, konstaterer damene.

Ikke skal de høre musikken runge ut av de åpne vinduene, ikke skal de se guttene spille volleyball på plena. Ikke får de se dem i fjæra og på brygga eller få klemmer og «et hei» når de møter dem, enten på gata eller i gangene.

Ikke uro eller hærverk

Det ble på forhånd stilt spørsmål rundt å plassere ungdommer i lille Røsvik, så langt i fra butikk, skole og andre fasiliteter. Men det klaget ikke ungdommene på.

- Vi ansatte på jobb klarte å skape et veldig godt arbeidsmiljø, og det tror vi smittet over på guttene.

De forteller at det var ikke uro, slåssing eller hærverk på mottaket. Og innbyggerne i Røsvik tok godt imot dem.

- Vi har ikke hørt om et eneste tyveri. Garasjedørene har fortsatt å stå åpne.

Barnehagen ligger et steinkast fra mottaket, og ungene pleier å rope på beboerne.

Mange roller

Damene forteller de har lært mye om seg selv og de nevner hvor mange roller de har hatt for beboerne.

- Vi har vært mødre, fedre og terapeuter og det har vært en gjensidig respekt mellom oss og beboerne.

- Har det vært vanskelig å legge fra seg jobben hjemme?

- Hadde vi gjort det, hadde vi ikke hatt et hjerte, er svaret jeg får.

De har fått høre de helt utroligste historier i fra et land langt borte hvor kultur og religion som regel går hånd i hånd.

Igjen og igjen har de blitt påmint om hvor bortskjemte vi nordmenn er og hvor små våre problemer er.

- En annen ting er at når de lager mat, så byr de oss alltid det beste, og tar smulene selv. Er det slik nordmenn oppfører seg?

Powered by Labrador CMS