- Vi er satt under et stort press

INDRE SALTEN: Sørfold er den eneste kommunen som har vedtatt å ta imot det antall flyktninger som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet om i 2024 - nærmere bestemt 25 personer.

- Bakgrunnen for at Sørfold kommune har besluttet å ta imot det forespurte antall er at kapasitet i kommunale tjenester er vurdert til å være tilstrekkelige til å kunne ta imot flere. Det ble også vurdert som aktuelt å ta imot flyktninger fra andre land enn Ukraina, opplyser kommunedirektør Torill Mørkhagen.

Under stort press

I Fauske er situasjonen en helt annen. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har anmodet dem om å bosette 70 flyktninger i 2024. Det inkluderer både ukrainske og øvrige flyktninger. Politikerne har vedtatt å bosette 40, pluss ta imot gjennom familiegjenforeninger.

Kommunedirektør Ellen Beate Lundberg forklarer hvorfor:

- Hovedårsaken er kapasitets- og personellmangel. På cirka 2 år (2022 og 2023) har Fauske kommune bosatt til sammen 90 flyktninger. I 2023 fikk Fauske kommune tre flyktningmottak opprettet i vår kommune med til sammen 465 mottaksplasser. Opprettelsen av disse har satt det kommunale tjenesteapparatet under stort press, noe som gjør at det ut fra et helhetlig perspektiv ikke var bærekraftig med en større bosetning enn de 40 i 2024 for Fauske kommune. Dette var for å kunne være i stand til å levere de lovpålagte tjenestene som innbyggerne har krav på, også for de beboerne som bor midlertidig i mottak.

- Krevende

Lundberg forteller at kommunen opplever en betydelig kapasitets- og personellmangel.

- Tjenestene er skalert ned, og vi har ingen reservekapasitet. Integreringstilskuddet skal kunne bidra til økning av personell, men det er krevende å få tak i kvalifisert personell, og det er stor vikarmangel.

Dette gjelder innenfor flere tjenesteområder, som legetjenesten, grunnskole og voksenpedagogisk, barnehage, helsestasjon og skolehelsetjenesten, rus- og psykisk helsetjeneste, med flere.

- Ved utlysning av enkelte stillinger er det få eller ingen kvalifisert søkere. Det er sterk konkurranse i og mellom kommunene om kvalifisert arbeidskraft, og oppskalering av tjenester krever betydelig bruk av lederressurser, sier hun.

Kommunen har for øvrig ikke sagt nei til å bosette noen enkeltpersoner.

50 av 90

I Saltdal ble de anmodet om å bosette 90 flyktninger, men kommunestyret har vedtatt å ta imot 50.

- Etter to år med kraftig økning i bosettingen ønsker kommunen å få stabilisert integreringsarbeidet og ha fokus på faglig utvikling av tilbudet. Å imøtekomme IMDi sin anmodning om 90 personer ville tilsi at kommunen måtte foreta en ytterligere oppbygging, forklarer Stein Ole Bauer-Rørvik, kommunedirektør i Saltdal.

Velger kvalitet

Han legger til at kommunestyret vedtok ved bosetting for 2023 at de neste årene skulle stabiliseres på bosetting av 40 personer, og har dimensjonert blant annet flyktningtjenesten ut fra dette.

- Ved et vedtak på 50 kan tjenestene stabiliseres og man kan sette fokus på kvalitetsutvikling framfor kvantitet i 2024, mener han.

- Hvor mange enkeltpersoner har kommunen ikke villet bosette?

- Kommunen har de to siste år kun sagt nei til én enkeltperson, hvilket hadde sin årsak i at denne personen ville ha behov for tilrettelagt bolig med heis. Ingen av de boligene som var tilgjengelige på det tidspunktet ville imøtekomme personens behov.

Betydelig risiko

Ole Petter Nybakk, kommunedirektør i Beiarn, opplyser at politikerne har vedtatt å bosette 15 flyktninger i år. De ble bedt om å ta imot det dobbelte.

- For det første mangler vi hus. For det andre er det en betydelig kommunaløkonomisk risiko i summen av å ta imot mange flyktninger i forhold til folketall. Det lokale næringslivet er dessuten sårbart og lite. Næringslivet og kommunen selv kan ta imot nye flyktninger og gi dem jobb, men det er ikke nok til alle i arbeidsfør alder. Næringslivet og kommunen som arbeidsgiver risikerer å miste disse når krigen forhåpentligvis en gang er over, sier han.

Etter at krigen brøt ut i Ukraina, har kommunen noen ganger vært nødt til å si nei til bosetting av enkeltpersoner.

- Dette handler om boligkapasiteten. Vi har ikke hatt boliger tilpasset enslige, men store eneboliger som kunne rommet store familier, forklarer Marit Moldjord, fagleder for oppvekst og kultur i Beiarn kommune.

Fakta og tallgrunnlag i denne saken er utarbeidet av Samarbeidsdesken, et journalistisk fellesprosjekt mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.