Velger du å være stum?

Vi mennesker er i utgangspunktet tildelt fem sanser fra naturen sin side. Syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Noen har dessverre ikke alle sansene, der noen mangler en av dem, og noen mangler flere.

Men, forskning har funnet ut at i mangle på noen av disse sansene gir andre muligheter, såkalte «supersanser».

Det er rett og slett hjernen som "omprogrammerer" seg selv. Når noen mister en sans, som for eksempel synet eller hørselen, blir de delene av hjernen som vanligvis behandler denne informasjonen, som for eksempel synsbarken, "arbeidsledig".

Det er der naturen kommer inn på et snedig vis. I stedet for å la disse hjerneområdene stå ubrukte, tar hjernen dem i bruk for å forsterke de andre gjenværende sansene.

Hos personer som er blinde, blir gjerne hørselen og følesansen (spesielt i fingertuppene, f.eks. for å lese punktskrift) mye mer sensitiv og nøyaktig enn hos seende. Hos døve er det gjerne synet, inkludert det perifere synet, og evnen til å fange opp vibrasjoner og bevegelser, som blir forsterket.

Det er snedig, og viser at naturen finner en vei. Det er også godt å lese at samfunnet vårt går i riktig retning.

I Norge har vi FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne inkorporert i norsk lov. Norge skrev under på FN-konvensjonen i 2007, og ratifiserte den i 2013. Det betyr at staten er forpliktet til å følge det som står i konvensjonen.

Dette betyr at konvensjonen går foran annen norsk lovgivning ved eventuell motstrid, og sikrer at stat og kommune må legge til rette for reell likestilling. I Norge har vi i tillegg en egen Diskriminerings- og tilgjengelighetslov, som gjør det forbudt å diskriminere personer med nedsatt funksjonsevne innen utdanning, arbeidsliv og andre samfunnsområder.

Dette er kjempebra. Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemming, ifølge WHO. Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet.

Personer med nedsatt funksjonsevne velger ikke det, men de gjøre det beste ut av det de har. Og det er her jeg ønsker å gjøre en elegant overgang til en annen gruppe: De som aktivt velger å ikke bruke sansene sine - selv om de har dem. Jeg snakker da om mine medtrafikanter sin oppførsel i trafikken.

Som trafikant har man utdelt flere sanser. Man må bruke øynene sine for å lese trafikkbildet, man kan bruke blinklys for å kommunisere med omgivelsene, man kan bruke hørselen til å lytte etter utrykningskjøretøy, man kan bruke smakssanen til å nyte en kopp kaffe bak rattet.

Hvorfor bruker bruker ikke flere blinklys? Er det tomt for blinkylsolje, eller er det ekstrautstyr som du valgte bort under bilkjøpet? Selvfølgelig ikke. Det er et aktivt valg, som du som sjåfør velger å ikke benytte deg av. Samme med bruken av sidespeil, der utrykningskjøretøy blir hindret av kjøretøy som ikke sjekker speilene. Det anbefales å sjekke speilene (innvendig og utvendig) hvert 5. til 7. sekund, men du bør sjekke dem oftere.

Jeg lurer jo på hvordan disse menneskene tenker når de selv opplever flyt i trafikken? Blant annet i en rundkjøring, når de andre bilene, både med plassering i veibanen og blinklysbruk, viser at de skal ut av veien.

Hvorfor tenker de ikke «ahh, nå flyter trafikken så fint, kanskje jeg selv skal bidra neste gang?». Trafikken er et samfunn i miniatyr. Om alle bare hadde fulgt reglene, og kommunisert med omgivelsene, hadde alt vært så meget bedre.

Jeg tviler på at synderne får «supersanser» med det første, men det er lov å håpe.