Vel blåst - og tusen takk

Onsdag kunne du lese om unge Jenny Henriette Storsletten og Thila MIkaelsen-Bjørnli som var viktige brikker i Miniputt-turneringa på Rognan sist helg da de dømte flere kamper hver.

Idrett er fullstendig avhengig av dommere.

Champions League-finale, 2. divisjon i Polen, lokaloppgjør i J11 i SKS Arena. Noen må dømme.

RIL Håndball mot Junkeren, Norge med Sander Sagosen mot Danmark med Mikkel Hansen i semifinale i VM, BIB-cup i Nordlandshallen... Noen må dømme.

Karsten Warholm på 400 meter hekk. Noen må dømme - altså se at han holder seg i sin bane. Hvis ikke blir det disk.

Idretter trenger dommere. Både i toppen og i bredde.

Som Ole E. Sørdahl sier: Toppen fikser seg selv.

Bredden er avhengig av at noen har lyst, enten det er spillere som gir seg, men vil fortsette med å være i miljøet - eller noen som bare har lyst til å prøve. For det er veldig få som går rett på dømminga.

- Jeg liker både å spille og å dømme, sier Jenny Storsletten og er klar på at å dømme kamper bedrer forståelsen hennes som spiller.

Ole E. Sørdahl har dømt alle de beste lagene i Norge i sin karriere, men bare en liten del av dem var på øverste nivå.

De fleste dommere, i de fleste idretter, finner man i breddeidretten. Og der er det mange ildsjeler som vi skal sende en stor takk til.

Vi hadde ikke hatt noen Erling Braut Haaland (21) på landslaget dersom ingen ville dømme Erling Braut Haaland (8).

Eller Maren Lundby og Halvor Egner Granerud eller Dennis Hauger (ja, motorsport har dommere de og).

Det er på tide med en hyllest til de som er som Ole E. Sørdahl. De som vier fritiden sin i nesten 50 år til å dømme. Johnny Pedersen er en annen. Hvor mange færre kamper det hadde blitt spilt i Indre Salten-fotballen de siste tiårene uten han, kan vi bare med skrekk forestille oss.

Men Johnny og flere andre stiller opp når andre ikke kan. I treningskamper og turneringer. Joar Albrigtsen i Saltdal er en del yngre, men er ofte å se på baner i distriktet. Han var ansvarlig for dommerne i miniputt-turneringa og fikk fram mange nye dommere i tiden før forrige helg.

Alle de blir ikke dommere i 47 år som Ole E. Sørdahl, men de blir viktige i en periode. Noen av dem kan komme til å dømme i mange år, kanskje tiår, mens andre gir seg snart.

Det er helt greit, for sånn er det med spillerne også.

Alle blir ikke utenlandsproffer, Eliteserie-spillere, eller for den saks skyld del av Saltdalkameratene eller Fauske/Sprint sine A-lag.

Og det er helt greit.

Men det som er helt sikkert er at alle de spillerne som til enhver tid fortsetter med fotballen er avhengige av to ting:

En ball. Og en dommer.

Vel blåst til deg, Ole, og tusen takk for innsatsen.

Jenny, Thila og alle dere andre; fortsett med dømminga så lenge dere synes det er gøy.

Idretten, og alle oss som liker å se på den, er helt avhengig av slike som dere!