Veien fikk nye skilt - dette betyr navnene

I forbindelse med at det tidligere i år var 50 år siden Sulitjelmabanen så sitt siste tog og ble bilvei istedet, kom det opp en rekke skilt på strekningen Stormo - Glastunes.

Det var Sulitjelma historielag som sørget for både tillatelser og skilt, og det ble lagt ned store ressurser i både innsats og penger i forbindelse med å få lagd og satt opp skiltene - og også med markeringen av selve jubileet i sommer.

Resultatet ble at 12 steder fikk skilt med sin egne navn og det kunne vært veldig mange flere.

I et hefte utgitt av Fauske historielag har Kjell Sture Hugaas samlet 139 navn opp gjennom Sulisdalen - fra Sjønstå til Sandnes.

- Det er tatt med alt som ble brukt i gamle dager, sier han.

- Det er navn på kilometerangivelser og på nesten hver en stein, humrer Hugaas.

Ingen plasser var for små til å få navn, og det ikke alle man vet opprinnelsen til.

- Man spurte jo ikke de gamle om hvorfor det het det og det. Man var ikke interessert i hvorfor det het Glefsa, men bare visste at det var det det het, fortsetter han.

Etterhvert kom interessen for de gamle navnene til han og han begynte å tar vare på kunnskap om dem.

- For en 10-12 år siden kanskje. Men hele tiden når jeg har kjørt gjennom dalen, særlig de gangene jeg hadde ungene med meg, så har jeg prentet inn i hodet at her heter det det, og her heter det det, sier han.

- Var de flinke til å spørre om hvorfor?

- Nei, det har de ikke. Men det har jeg funnet ut av nå. I alle fall mange av dem, sier Hugaas.

- Det endte med en artikkel i Fauskeboka i det jeg tror var 2018, men så ble etterspørselen så stor at vi fant ut at vi kunne lage et særtrykk av den artikkelen, og den kom ut i 2019.

- Den ble utgitt av Fauske slektshistorielag, som nå heter Fauske historielag, og den er fortsatt tilgjengelig. Jeg tror vi har 100 eksemplarer igjen, sier han.

Han er selv født i Sjønstådalen i 1944, og var gruvearbeider fra 1963 før han skiftet beite til Elkem Salten.

I dag er Hugaas pensjonist og bosatt på Fauske. Han holder fortsatt foredrag, for eksempel om Sulitjelma sin historie.

Noen av navnene har vært i dalen siden før Anders Larsen slo seg ned ved Langvannet i 1848, andre er nyere.

I heftet forklarer han at flere av navnene som har personnavn i seg ofte var navnet på basen i det arbeidslaget som hadde fått ”akkorden” på det stedet eller den strekningen.

Hofsethskjæringa er et eksempel på det, og den er et av stedene som nå har fått nye skilt.

Den svenske lokføreren Martin Holmberg har gitt navn til Holmberg-kurven etter at toget kjørte inn i et jordras som endte med en kraftig avsporing og toget var på god vei ned i elva.

Holmberg selv flyttet tilbake til Sverige i 1901, men navnet lever ennå, og nå til og med på et skilt.

Glefsa er et navn man ikke vet hvordan oppsto. En gjetning er at dalen er trang smal, noe som ga en voldsomt lydnivå når austavinden sto på.

- Det var i Glefsa at min bestefar i 1916 skjøt en ulv, skriver Hugaas i heftet.

Vannstasjonen er selvforklarende. Der stoppet damplokomotivene for påfyll av vann og kull.

Med den info du som leser allerede har fått, kan du sikkert gjette hvem som hovedsaklig jobbet på strekningen som heter ”Svensk-akkorden”.

Alle de 12 stedene som har fått skilt er beskrevet på informasjonstavlen på Stormo, men vil du vite mer om navnenes opprinnelse opp gjennom dalen, så har historielaget altså fortsatt eksemplarer av heftet til salgs. Eget kart med navnene påført følger med.

Kilde: Gamle navn i Sjønstådalen langs Sulisbanen - Fauske historielag

ESPEN JOHANSEN