Vadefuglen som har fått sitt navn med rette

Gode eksempler er for eksempel. blåstrupen, rødstrupen, rødstjert, svarttrost, gulerle og ikke minst den rastløse og høylytte rødstilken med sine ildrøde lange ben. Her skal vi se litte nærmere på denne skvaldrende krabaten.

Rødstilken er «karen sin» som lager leven når man nærmer seg dens tilholdssted. Vi finner den på myrer og andre fuktige steder, den trives på strandenger ved havnkanten og i fjellskogen der den har vann i nærheten. Den har ellers stort sett hele kongeriket som tumleplass, bortsett fra vestlige fjellstrøk og noen steder på indre Østlandet.

Den er på størrelse med heilo (tilhører snipefamilien) og Europas vanligste mellomstore vader. Det beste kjennetegnet på den er de skarprøde beina og det røde nebbet med mørk spiss. Den har også en smal hvit øyering og kjennes også i flukt på hvit bakkant på armsvingfjærene og indre håndsvingfjær.

Ellers er kroppen brungrå med stripet bryst og flekkete kroppssider, kjønnene er like.

Et annet godt kjennetegn på at vi har med en rødstilk å gjøre er dens skarpe varselskrik, hvis vi kommer inn på dens revirområde. Da setter den i gang med sine intense sammenhengende «gipp – gipp – gipp….», gjerne sittende på en stein eller i et tre og lar sin vrede virkelig gå ut over fredsforstyrreren.

Det har nok sin grunn at den flere steder i landet går under navnet «skvatretjeld», andre dialektsnavn på den er gråtjeld og strandsneppe. Den flyr meget hurtig og ofte med hengende vinger. Det er en trivelig naturopplevelse å se rødstilken om våren gjøre sine flygeoppvisninger og lar sine høylytte «tiliu – tiliu – tiliu----« runge gjennom landskapet. Rødstilken har ellers et variert register av lyder.

Ser vi rødstilken på bakken sitter den ofte og nikker kraftig med forkroppen, samtidig som stjerten vippes raskt opp og ned. Reiret er ei grop godt skjult i bakken, de tre-fire eggene legges normalt i mai-juni og ruges av begge foreldrene i vel tjue døgn.

Etter en måneds tid er ungene flygedyktige. Men hva har den på matseddelen? Jo da, her finner vi insekter, larver, mindre krepsdyr og bløtdyr (meitemark).

Rødstilken er en trekkfugl, ja, vi kan nok kalle den for en langdistanse-trekkfugl. De europeiske rødstilkene holder til i Sørvest-Europa, ved Middelhavet og i Afrika, men noen trosser vinterufset hos oss og overvintrer i et mindre antall langs kysten av Sør-Norge. Hovedstyrken av våre rødstilker setter kursen sørover i august-september og er tilbake hos oss og på hekkeplassene i april- mai.

Som avslutning på disse linjer om vår rødfotete «bråkmaker» rødstilken, skal jeg innrømme at jeg har et godt øye til denne lydsterke krabaten. Den har liksom alltid «vært der» på mine mange alene-vandringer rundt omkring i landet vårt. Og vært et friskt, trofast pust på disse ferdene.

Ja, en gang langt av lei i indre Troms hadde jeg den nesten som gjest ved kaffenyingen en dusgrå julikveld – en av mine underligste naturopplevelser overhodet.

Cato A. Hultmann