Uten dugnad stopper det meste opp...

Ordene tilhører Siri Evjenth. Hun var en av mange som bidro til at det kunne arrangeres Sisorenn forrige helg på skistadionen og i løypene som ligger en liten svipptur fra kommunesenteret Straumen.

- Dugnad er artig, også for de som ikke konkurrerer, mener hun.

Denne dagen har Siri hatt flere oppgaver, blant annet med å få på plass drikkestasjoner og å skrive opp numrene på de som kommer i mål i Seljeåsen.

Dugnadsfolket er lette å få øye på, selv om det innimellom snør ganske mye. De aller fleste - i alle fall de som er utendørs rundt løypene - har på seg refleksvest i selv-
lysende gult.

De første var på plass allerede klokken sju søndag morgen for å rigge stadion, blant andre rennlederen Eskild Pedersen.

- Det har gått i ett siden da, sier han, men smiler like blidt.

Eskild er en av de faste løypekjørerne som sørger for finfine skispor for både idrettsutøvere og mosjonister. En av de andre heter Vidar Valvik. Han har ofte deltatt både i Sisorennet og andre renn i distriktet, men deltar ikke selv denne gangen.

- Jeg har ikke fått trent nok, forklarer han.

Om han ikke har fått trent nok, så har han i alle fall fått kjørt mye løypemaskin de siste dagene før Sisorennet.

- Jeg tror vi har kjørt i 16-17 timer siden onsdagen. Det har vært lange dager. Fredagskvelden og hele lørdagen gikk med til kjøring, forteller han.

De er overalt, de gode hjelperne med og uten gule vester. I startområdet, i målområdet, på drikkestasjonene, ute i løypene og i og rundt klubbhuset.

Små og store oppgaver er fordelt på klubbmedlemmer, deres familie, naboer, bekjente og andre frivillige. Pensjonister, ungdommer, barn og voksne - de trør til alle sammen.

- Det er viktig at barn og unge blir tatt med på dugnad, også de som ikke har vært aktive skiløpere selv, sier Siri Evjenth.

Selv har hun ikke barn som konkurrerer i skisporet lenger. De er forlengst blitt voksne. Hun har likevel ikke sluttet med

dugnad for det lokale idrettslaget. Den største dugnadsinnsatsen hun legger ned for IL Siso skjer ikke på akkurat dette skirennet, men ellers i året.

- Da vi startet opp skitrening høsten 2019, var det 10 unger med. Sist trening var det 23 stykker som deltok, forteller hun.

Evjenth er nemlig skitrener for det som kan bli framtidens Siso-skiløpere. Og det er håp for årene framover, selv om det denne søndagen bare var voksne deltakere med fra vertsklubben.

Skitreningen er for barn fra 1. til 4. klasse, men også småsøsken får være med når de først er der.

- Det skal være artig, og vi driver mest med lek på ski. Stiv heks, hauk og due. I tillegg til at de lærer litt skiferdigheter, oppsummerer hun.

Det er også Telenor-karusell i Seljeåsen, der det til og med har vært så små deltakere at de har sittet i pulk. 37 barn var med sist gang de arrangerte det.

Evjenth er opptatt av rekruttering både i og utenfor skisporet.

- Det er veldig artig med nye fjes. Vi kan ikke gi opp selv om rekrutteringen av nye skiløpere har gått i bølger de siste årene. Vi ser også at mange faller av når de kommer til mellomtrinnet, sier hun.

Men så var det dugnaden da. Der må det også rekruttering til hvis aktiviteten i klubben skal bestå.

- Det er kjempeviktig at det kommer nye dugnadsfolk. Det handler om samhold og å ta med ungene på dugnad slik at de blir vant til å gjøre noe for fellesskapet. Det er ikke bare de voksne som skal stå fremst i dugnadsåret, slår hun fast.

Det er ikke til å stikke under en stol at familien Pedersen har vært en sterk bidragsyter i IL Siso, både på dugnadssiden og i sporet.

- Hadde det ikke vært for Pedersen-gjengen, så hadde det aldri vært noe her oppi Seljeåsen, sier Stig Lillegård.

Han og Runar Olsen har tatt seg en kaffekopp inne på klubbhuset etter å ha sendt avgårde alle løperne fra start.
Olsen er tidligere leder i Sørfold fotballklubb, og innrømmer at fotballen står ham nærmere enn skisporten.

- Men når man har en bror som er in charge, så sier man gjerne ja når man blir spurt om å delta på sugnad, forklarer han.

Broren han snakker om heter Gøran Olsen og er leder for skigruppa til IL Siso. Mens vi sitter inne i varmen, holder Gøran koken ute i løypene sammen med de andre deltakerne i herreklassen.

Tilbake til Pedersen-klanen. Én av dem står ved kjøkkenbenken i klubbhuset og steker vafler til dugnadsfolket. Det lukter kaffe og nystekte vafler i rommet.

- Jeg står gjerne ei natt og baker kanelsnurrer dersom det er det som skal til for at ungene skal være i aktivitet, sier Eva P. Pedersen.

Hun og mannen Eskild har fire barn som alle har vært aktive skiløpere. Vegar er fortsatt med, som nå i Sisorennet, men da med Fauske IL på klubblua.

Eva P. Pedersen husker godt da ungene var små og familien sto på hodet i dugnadsarbeid før skirenn.

- Telefonen sto ikke på ei uke fordi folk ringte og meldte seg på. Det var ei fantastisk tid som jeg ikke ville unnvært, minnes hun.

Eva Fredriksen, som også er med i kioskgjengen denne dagen, er inne på kjøkkenet en snartur. De to Eva-ene mimrer tilbake til gamle dager. Ingen tvil om at dugnad er mer enn bare arbeid og slit. Det er sosialt også.

Inne i naborommet sitter Eva Lund Pedersen og Daniel Aasen, henholdsvis speaker og tidtaker under rennet.

- Jeg har vært speaker her så lenge jeg kan huske, smiler Eva Lund Pedersen.

Daniel Aasen fra Fauske er innleid som tidtaker.

- Det er ingen enkel rolle å gi fra seg, for det er mye å holde styr på helt fra påmelding til de kommer i mål, sier han.

I 2021 ble det ikke arrangert noe Sisorenn på grunn av koronapandemien.

- Det er veldig bra at vi i alle fall kan ha ett renn i år, sier Eva Lund Pedersen.

Hun synes det er artig at folk kan møtes igjen og at det går an å ha litt aktivitet.

- Det betyr noe for laget å møtes. Hvis det ikke er noe aktivitet over tid, så tror jeg laget dør bort.

Eva Lund Pedersen roser dugnadsfolket og sier at det gjøres en kjempejobb.

- Det er også fint å se at de unge jentene som har vært aktive tidligere hjelper til med dugnad nå, synes hun.

Speakerens svigerinne på kjøkkenet gleder seg også over at de endelig kunne arrangere Sisorennet igjen.

- Det er jo livet! Det er helsebot å se at ungene er i aktivitet, sier Eva P. Pedersen.