Urframfører «Sulis»

SULITJELMA/ BODØ: Den unge komponisten Andreas Håkestad lot seg inspirere av gruvesamfunnet i Sulis da han komponerte sitt nyeste verk med samme navn.

Røtter i Sulis

Kommende torsdag skal «Sulis» framføres i Bodø kulturhus på konserten «Unge Nordnorske». Verket har han skrevet til Bodø Sinfonietta.

- Ett av poengene for meg har vært å formidle mine mentale bilder av hvordan Sulis var for 100 år siden, sier Håkestad, som har røttene sine i Sulitjelma.

Kjenner historien

29-åringen fra Bodø har gjennom oppveksten tilbrakt mye tid i Sulis hos sin mormor og morfar, og han er genuint opptatt av stedets historie. Dette gjenspeiler seg i verket, som han begynte å skrive på i september i fjor.

- Verket er fullt av kontraster, og det forteller ei kronologisk historie. Men det er ikke en gjengivelse av historieboka. Dette er mine egne indre bilder, sier han.

Naturen tok over

Verket på rundt 13 minutter består av satsene «Episoder», «Minner» og «En ny morgen». Her får vi høre musikalske bilder fra det utfordrende gruvemiljøet, en hyllest til naturen rundt Sulis, og til slutt en sats inspirert av at naturen har tatt over etter gruvene.

- Under drifta var det nesten ikke noe skog igjen i Sulisdalen. Da gruvene stengte, tok naturen tilbake dalen på kort tid. Det er fascinerende, sier komponisten engasjert.

Urframføring

Over helga skal Håkestad for første gang høre Bodø Sinfonietta øve på musikken som han har skrevet.

- Det blir veldig spennende. Jeg setter stor pris på at de har bestilt stykket, sier han.

Under framføringen av Håkestads verk «Sommerfuglvariasjoner» skal Ensemble Ylajali også medvirke.

- Kjempetalent

Håkestad har sin musikalske utdannelse fra NTNU, og regnes som en av landets mest spennende komponister av den yngre garden.

- Han er et kjempetalent, sier Ola Asdahl Rokkones, produksjonsleder ved Nordnorsk opera og symfoniorkester.

Høy kvalitet

Han synes det er gledelig å høre at det er så høy kvalitet på musikken som er skrevet av unge, nordnorske komponister.

- Det er kanskje disse som skal forme den klassiske musikken for tiårene som kommer, kanskje hundreårene, sier Rokkones.