MUSIKKEN VIKTIGST. For Unni Wilhelmsen er det å spille og skrive en prosess som aldri tar slutt. Det er bra, selv om hun gjerne skulle hatt mer tid til å lære seg å spille bedre elgitar. Foto: Jenny Ostgard
MUSIKKEN VIKTIGST. For Unni Wilhelmsen er det å spille og skrive en prosess som aldri tar slutt. Det er bra, selv om hun gjerne skulle hatt mer tid til å lære seg å spille bedre elgitar.

Gata 19:

Unni Wilhelmsen: - Jeg har betalt for et gitarkurs på nett

Unni Wilhelmsen har spilt flere konserter enn de fleste norske artister gjennom årenes løp. Men å spille el-gitar skikkelig bra, det har hun til gode å mestre ennå, sier hun selv.

Publisert Sist oppdatert

FAUSKE: Det har gått smått utrolige 23 år siden den da 25 år gamle artisten debuterte med albumet "To Whom it May Concern" i 1996.

Man måttet nesten ha vært døv og bodd under en stein om man ikke man ikke skulle få med seg hiten som fulgte det albumet, "Won't Go Near You Again".

Mye for mange

Wilhelmsen ler godt til spørsmålet om hva hun tror den sangen betyr for hennes publikum, og alle de som har opplevd den som en del av livet sitt.

- Jeg husker særlig én historie godt når det kommer til den sangen. Jeg hadde spilt konsert i Bodø, og det kom en soldat gående mot meg med en temmelig bestemt mine i ansiktet. Jeg lurte litt i mitt stille sinn på hva det var denne karen hadde på hjertet, men jeg har etter hvert blitt ganske god til å takle aller former for tilbakemeldinger, sier Unni.

Ble dumpa

Men hun ble likevel litt overrasket over det hennes soldatfan kom med da han var vel framme.

- Du og den helvetes sangen din!

- Jeg husker ennå at jeg ble litt tatt på senga av den altså, ler Unni.

- Men det viste seg at han hadde fått tilsendt en kassett fra sin daværende kjæreste med kun Won't Go Near You Again på. Det var regelett en dumping i form av min låt. Det var litt spesielt å bli konfrontert med den på den måten, sier Unni Wilhelmsen og ler så telefonlinja blir skurrete i ett sekund.

- Jeg tenkte at det var et aldri så lite misbruk av låten, men kreativt, det var det. Han fikk uansett gråte litt på skulderen min.

Veldig travelt

Som hun ikke hadde nok å gjøre som soloartist, så fikk Unni en telefon tilbake i 2013 som det var veldig vanskelig å si nei til.

- Det var Jo Nesbø som spurte om jeg ville bli med i Di Derre. Det er jo i utgangspuktet ikke noe man bør si ellers takk til, så jeg sa selvsagt ja. Men jeg ble litt stressa for at Jo trodde jeg var en annen type musiker enn det jeg er. Jeg kan de tingene jeg skriver og øver på veldig godt. Men alt man skal ta på sparket for eksempel, da stopper det helt. Om noen vil ha meg til å spille en bursdagssang på en konsert, så må jeg bare si at beklager, men den kan jeg ikke,

- Men heldigvis visste Jo hva han ville ha, så det var en lettelse, ler Unni.

På Gata skal hun spille både med Di Derre først og rett etterpå som seg selv.

Skal øve mer

Nå har Wilhelmsen bestemt seg for å bli en bedre elgitarist, nå som det er mye mer av den type spilling.

- Jeg har forhåndsbetalt et online elgitarkurs, men har ikke rukket å ta det i bruk ennå. Folk tror jeg er bedre enn jeg er, så jeg skal prøve å fikse det, sier Wilhelmsen lattermildt.

Powered by Labrador CMS