Ungdommen er ikke frikjent

I disse dager har det kommet meldinger om stadig mer smitte av koronaviruset i Norge. Etter at det i mange måneder har blitt færre innlagte og bare sporadiske dødsfall, er har det begynt å øke.

Dette er noe som hele landet får merke, med nye innstramminger og et strengere regime med smittevern og reisemål man ikke kan dra til uten karantene.

Men det har i de siste dagene blitt lagt mye fokus på at det først og fremst er studenter og ungdom som rammes av innstrammingene.

Selvsagt er det ikke så enkelt, men det er naturlig at fokus rettes mot dem.

Grunnen er at vi nå går inn i studiestart og fadderuker, noe som i utgangspunktet kan sees på som en russetid del to for mange av de involverte. Og det bare noen uker etter at de var ferdige med den feiringen.

Mange vil hevde at det er urettferdig å holde ungdom og unge voksne ansvarlige for at der nå er smitte på ville veier igjen. Vi er enige i at det til en stor grad verken er deres problem eller ansvar at det er kommet en oppsving i koronasmitten.

Men, selv om det var arbeidsinnvandrere og sydenferierende eldre mennesker som har brakt med seg mesteparten av smitten, kan man ikke bare vende et blindt øye til det som nå skjer.

I parker og festlokaler over hele landet møtes nå unge folk for å feste og kose seg. Det er vel fortjent, men det er ingenting som smitter så mye som ungdommer på fest.

Det må man ta inn over seg.

Når ravende fulle ungdommer blir intervjuet på Dagsrevyen, mens de henger på hverandre og reporteren, har det ingenting å si hvem som brakte smitten tilbake.

Da handler det om de som kan bringe den videre, og det er dessverre festende unge som glemmer smittevern, en stor del av.

Urettferdig eller ei.