SØRFOLD: Folkehelsekoordinator Sylvi Brandsæther mener at Ungdata-tallene er viktig info for kommunene når de skal arbeide med ungdom.
- Hvis vi ikke vet hvor vi skal, er det det samme hvor vi går. Vi bruker undersøkelsen for å vite hvordan ståa er nå, for å se trender og for å vite hvor vi skal ha fokus i arbeidet vårt, sier hun.
Vil være i forkant
Svarprosenten i Sørfold var god, hele 95 prosent. Det gjør at resultatet er representativt for ungdommene i kommuen. Brandsæther tror dessuten at anonyme svar gir mer ærlige svar.
- Vi har ei målsetning om å komme i forkant, siden det er lettere å jobbe helsefremmende og forebyggende enn med reparasjon og krisehåndtering, sier hun.
Få transportmuligheter
I undersøkelsen kommer det fram at bare halvparten av de spurte i Sørfold er fornøyd med lokalmiljøet sitt.
- Hva kan dette skyldes, og hva kan gjøres?
- Ei utfordring vi har er at vi er avhengig av transport på en annen måte enn de som bor i by. Når vi går inn i rådataene ser vi at noe av det ungdommene er minst fornøyd med, er at det går få busser. De må ha buss fra bygdene til kommunesenteret, og fra Sørfold til handelsstedet i nabokommunen.
Brandsæther har selv tenåringer som tar buss.
- Det blir mye opp til oss foreldre å kjøre dem. De som ikke har sertifikat kjenner det nok som en frihetsberøvelse når det går så få busser.
Ønsker et eget sted
Folkehelsekoordinatoren tror også det er litt slik at ungdommene gjerne vil ha en plass der de kan organisere egen aktivitet.
- Når jeg spør dem hvorfor de sitter for eksempel i lakseparken, sier de at det er fordi de da får sitte i fred, forteller Brandsæther.
- Hva med ungdomsklubbene?
- Gjennom Åpen hall leter vi etter en ny måte å gjøre det på, som appellerer til ungdom. Det klubbtilbudet vi hadde på Straumen, ble ikke brukt, men det betyr ikke at tilbudet er lagt ned.
Godt samarbeid
- Sørfold og Fauske ligger høyere enn landsgjennomsnittet på spørsmålet om ungdomsskoleelevene har drukket alkohol. Hvordan jobber Sørfold med rusforebygging?
- Vi jobber med to ting innen rusforebygging. Informasjon til ungdommene selv, foreldre og andre som jobber med ungdom har vi mange systemer for, blant annet skolehelsetjenesten som gjør en veldig god jobb opp mot ungdommene, sier Brandsæther.
De samarbeider også med politiet om fokusdager på rus. I fjor var det for eksempel satt av en hel dag hvor politiet snakket om rus og nettvett både med skoleelvene på skolene og med foreldrene på kvelden.
Fellesskap er viktig
Det andre de jobber med er tilknytting, og å bygge fellesskap og til-
hørighet.
- Det er den viktigste rusforebygginga som finnes. At ungdommene har gode felleskap og fornuftige ting å gjøre, og at de føler seg som en del av flokken. Dette er noe som ikke bare kommunen kan gjøre alene, på peker hun.
Brandsæther beskriver ungdommenes liv i tre rom: Skolen med medelver, lærere og andre ansatte, hjemmet med famile og slekt, fritiden med venner og aktivitetsledere.
- Ungdom opplever mye press og kan ha det vanskelig i et, eller til og med to av disse rommene. Det kan likevel gå bra hvis det tredje rommet er et støttende fellesskap med trygge relasjoner. Dette er en stor dugnad som vi voksne må ta ansvar for i våre lokalsamfunn. Det er viktig å ha et positivt fokus på ungdommene og se ressursene deres. Jeg mener også at vi bør tenke at det er ”vårres unga”, ikke bare ”mine”, og at vi voksne går foran med et godt eksempel når det gjelder framsnakking og inkludering, sier hun.
Skal fange opp
- Sørfold ligger høyere enn
Fauske og Saltdal når det gjelder om ungdommene er mye plaget av depressive symptomer. Det samme gjelder om de føler seg ensom. Hva kan man gjøre med dette?
- Vonde følelser og negative tanker om seg selv er første steg mot psykisk uhelse og mot utenforskap. Det skal vi ta på alvor. Det er viktig å ha et apparat som kan hjelpe ungdommene når de er kommet dit at de har det vanskelig. Vi har en skolehelsetjeneste og helsestasjon som er god til å jobbe med ungdom. Der jobber tre dyktige helsesykepleiere, og vi har også en kommunepsykolog som er her deltid. De har gjort en god jobb opp mot å informere foreldre også om dette tilbudet, mener Sylvi Brandsæther.
Hun synes det er et viktig perspektiv å ha med seg at ungdomstiden er en kronglete tid på flere måter for de fleste, og at jobben rundt ungdommene ikke handler om å fjerne voksesmerter, men å lage trygge rom å vokse i.
Bør jobbe på tvers
- Kjenner du til andre utfordringer rundt ungdom i Sørfold som ikke kommer fram i Ungdata-
undersøkelsen?
- Vi som jobber med ungdom vet at det er ett stort ungdomsmiljø i Indre Salten. Når de kommer i ungdomsskola begynner det å gå på tvers av kommunegrensene, i alle fall på videregående. Jeg tror ikke Sørfold har noen særskilte utfordringer sammenliknet med de andre i Indre Salten.
Folkehelsekoordinatoren mener de bør bli enda flinkere til å jobbe på tvers av kommunegrensene.
- Det er kjempebra med de aktivitetene som går på tvers av kommuene, som for eksempel enkeltarrangementer som UKM og frivillig aktivitet som favner flere kommuner.
Foreldre og venner
- Hva vil du si er det mest positive som kom ut av undersøkelsen?
- Ungdommene har et godt forhold til foreldrene, og vi har foreldre som er involvert i ungene sine. Jeg synes det er positivt at de svarer at de liker å være i lag med foreldrene. Det er ikke nødvendigvis det de går rundt og sier, men det kom fram i undersøkelsen. Jeg synes også det var bra at det ser ut som om de har sterke og fortrolige vennskap.
Mange gode forslag
På konferansen Ung i Sørfold i høst, skulle deltakerne komme med forslag til tiltak for blant annet å bedre trivselen.
- Det kom mange gode forslag, så der har vi litt å ta tak i. Vi hadde også mange gode diskusjoner i løpet av den dagen, snakket litt på tvers av sektorer og de som var der, sier Brandsæther.
Viktige møteplasser
Sosiale møteplasser er noe av det Strategi- og ressursgruppa for Folkehelsearbeid i Sørfold har stort fokus på.
- Den kommunale oppgaven er å legge til rette for at folk møtes. Nå har kommunestyret vedtatt at Myre aktivitetspark skal bygges i år, noe elevrådet og ungdomsrådet har signalisert at de ønsker.
De diskuterer også hvordan de kan ta i bruk de lokalene og møteplassene som allerede finnes, slik at ungdom føler seg hjemme der.
- En møteplass må ikke være en konkret plass. Det kan være en tur, som da vi var i klatrehallen på Hamarøy. Kommunens rolle er å tilrettelegge og stimulere, men innbyggerne har også en rolle i å fylle møteplassene. Å ta initiativ til å møtes er noe alle kan være med på, mener hun.
Tanker og planer
Sylvi Brandsæther er godt fornøyd med Ung i Sørfold-konferansen som var.
- Det ble tent noen flammer, og det er viktig å holde liv i de videre. Vi har en del planer og tanker om hvordan vi kan bli enda bedre, og det er hele hensikten. Vi har utrolig mye fine ungdommer i Sørfold, og det er veldig artig å jobbe med de
og være i lag med de, sier folkehelse-
koordinatoren.
