Ubesvarte spørsmål i Sulitjelma

I to omfattende artikler, tirsdag i denne uka og lørdag i forrige uke, har Saltenposten satt søkelys på Sulitjelma Fjellandsby.

De har gitt mange svar, men også reist flere spørsmål.

En slik form for undersøkende journalistikk krever mye tid og arbeid. Vi har beskrevet historien om det som skjedde i Daja, med et kritisk søkelys.

Det alene er en god investering.

Utgangspunktet vårt er at alpinanlegget i Sulitjelma er distriktets fremste vinterdestinasjon.

Potensialet for å utvikle vinterturismen er til stede i fullt monn.

Samtidig ligger det en stor utfordring i å få fram kapital for å bygge videre på det som er skapt i Daja.

Det vil blant annet si heisanlegget, parkering og kafeen.

Andre anlegg i samme situasjon har mulighet for å bygge hytter og leiligheter for å finansiere slike fasiliteter.

Driften av selve anlegget kan ikke bære slike investeringer.

Denne muligheten mistet man i Sulitjelma etter konkursen i 2012. Da Endre Grønnslett kjøpte Sulitjelma Fjellandsby fulgte ikke utbyggeravtalen med på kjøpet.

Den ble av en eller annen grunn holdt utenfor av banken.

Gunvald Johansen-konsernet overtok utbyggeravtalen etter konkursen. Noe selskapet mener de hadde rett på.

I dag er det firmaet i Bodø som tjener penger på å selge hyttetomter.

Vi har ikke klart å avdekke hvordan dette gikk til. De ulike aktørene har forskjellige svar på hva som skjedde og hvorfor det ble som det ble.

Resultatet er uansett at de som tjener på byggingen ikke bidrar i bakken.

Innholdet i utbyggeravtalen kjenner vi heller ikke. Av en eller annen grunn har Statskog valgt å holde den hemmelig.

Det er nærliggende å tro at det er for å skjerme seg selv.

Vi har avdekket mye i vår dokumentar om det som har skjedd med Sulitjelma Fjellandsby siden starten. Nå må andre overta.

En uavhengig gransking er på sin plass.