Tusen, tusen takk

For snart to måneder siden ble livet slik vi har levd det de siste 26 årene revet bort fra oss. Det er enda ganske uvirkelig og vi prøver å ta inn over oss virkeligheten, litt etter litt.

Det som ikke kunne skje, skjedde, og vi står tilbake frarøvet en pappa, partner og bestevenn.

Svigermor har mistet en sønn og svoger har mistet en storebror. Onkler og tanter har mistet en nevø. Søskenbarna har mistet et søskenbarn. Elevene har mistet en lærer og kollegaer har mistet en arbeidskamerat. Tapet og savnet er stort.

De første dagene etterpå er litt uklare, men det vi opplevde fra vår familie, venner, kollegaer, bekjente og kjente, er helt ubeskrivelig.

Vi fikk så mye varme og omsorg fra alle rundt oss og det varmet så inderlig og gjorde den første kaotiske tiden lettere å komme gjennom.

Først og fremst vil jeg inderlig takke AMK, ambulansen, Luftambulansen og legene den kvelden for den store innsatsen de gjorde for å berge livet til Reidar. Da livet dessverre ikke kunne reddes, opplevde vi en enorm trygghet og støtte i at både vakthavende lege og to fra ambulansen ble igjen hos oss den kvelden og ga oss krisehjelp til kriseteam og prest Arnt Håkon Nordkil etter hvert kom og var sammen med oss.

Dere utgjorde en uvurderlig støtte og trøst for oss de første kaotiske timene. Lege Gregory Hautois som helt tilfeldig var i Oslo samme kvelden, dro rett hjem til de to eldste døtrene våre og var sammen med dem der.

Det betydde mye å vite at de ble ivaretatt der nede. Vi er utrolig takknemlig for det. Uten alle dere hadde det vært tilnærmet umulig å komme oss gjennom det første døgnet.

Den første uken var preget av mye omsorg og støtte fra øvrig familie, venner og bekjente. Vi fikk så mye varme og hjelp og omsorg fra mange mennesker og de kom med gaver, blomster, masse gode ord og trøst. Vi satte enormt stor pris på alt, tusen takk til alle!

Vi levde i vår lille boble de første dagene. Så begynte det etter hvert å gå opp for oss at det selvfølgelig ikke bare var vi som hadde mistet Reidar. Alle elevene hans, kollegaene, vennene, folkene han solgte ved til og egentlig hele lokalmiljøet hadde på ulikt vis blitt rammet.

Det mest rørende var tegninger og nydelige ord vi fikk fra den klassen Reidar hadde startet opp med i høst. Det ga oss et perspektiv på det store tomrommet han etterlater seg. Tusen takk til alle som kom med nydelige ord om Reidar. Det har varmet oss utrolig mye.

Når dramatiske ting skjer, som dødsfall og ulykker, virvles tidligere sorg -og tapsopplevelser opp i oss alle. Alle bærer på en historie og vi har fått tatt del i andre menneskers sorg og tap på en nær og fin måte i de siste to månedene. Sorg og ulykker bringer folk sammen og det gjør egen sorg enklere å bære når vi er sammen om og i sorgen.

Det er forunderlig og fint å erfare at hverdagsfasaden faller litt når vi står hudløse sammen i sorgen.

Det å oppleve dramatiske ting og å kjenne på sorg og savn er dessverre en del av livet. Alle opplever før eller siden å miste noen de er glade i og nært knyttet til, det er prisen vi betaler for å elske noen. Livet og døden er uløselig knyttet sammen og døden kommer i alle slags forkledninger. Det som er sikkert, er at den kommer til oss før eller siden. Helt forberedt på døden er vi aldri, det koster oss for mye å gå rundt å tenke på den hver dag, samtidig slår den til der den overhodet ikke er ventet.

Derfor vil jeg oppfordre alle til å se hverandre i julen. Vær gode mot hverandre og elsk de rundt deg. Skap minner sammen med de du er glade i, for det er minnene du sitter igjen med den dagen de ikke er sammen med oss lenger.

Se forbi uvesentlige ting og gjør gode ting for dine medmennesker. De skal jo huske deg den dagen du ikke er hos dem lenger.

Vi vil ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år. Må dere alle få oppleve å leve, elske og skape minner i året som kommer.