- Tusen takk for besøket

Da nyheten kom 8. november i fjor om at Arctic Race of Norway skulle til Beiarn og Sørfold, ha målgang på Rognan og to målganger i Fauske, den ene av dem en toppfinish på Jakobsbakken på virkelig historisk grunn i Sulis, jublet de sykkelinteresserte.

En god del andre virket å tenke at dette kan bli artig, mens noen var avmålte og ikke helt så grunnene til å juble.

Med fasit i hånd, etter den beste utgaven av rittet noensinne, er det på sin plass å gratulere mange.

Vertskommunene har gjort en enorm jobb, de frivillige har gjort en enorm jobb og sammen med en uhyre profesjonell arrangør i Arctic Race med Tour de France-erfaringen som ASO bringer inn, har de skapt noe mange vil huske. Lenge.

Mange av de som var negative har snudd.

Sosiale medier har vært en fryd å følge de siste dagene.

Folk har latt seg imponere og blir stolte av tv-bildene som har gått ut til 190 land, og vist fram området vi til daglig kanskje er blitt litt blinde for hvor flott er.

TV2-duoen Mads Kaggestad og Christian Paasche hylles for å formidler kunnskap og fakta om nærområdet vårt som vi som bor her ikke engang visste.

Ordfører i Beiarn, André Kristoffersen, sa før rittet at beiarværingen nok kan virke litt laidback, men når det trommes sammen til fest er de langt framme i skoene.

Det gjelder nok i alle fire Indre Salten-kommunene, for her ble det tråkket skikkelig til.

Kjøreturen fra Sulis og opp til Jakobsbakken på tirsdag, et par timer før sykkelfeltet kom, tok lang tid.

Vi stoppet hos Bjørn Knoph og den fine gjengen som var samlet rundt en bobil på toppen av den første knekkeren i bakkene, og stemningen var allerede knallgod.

Vi stoppet på toppen av fryktede Kildabakken der Sulitjelma skytterlag markerte seg med flagg og blink malt på asfalten, lydanlegg og topp stemning.

Vi stoppet ved innkjøringen til Daja og så snøskutere, unger med slalomski, plakater med hilsener til ryttere og til Dag Otto Lauritzen.

Hele veien opp fjellet passerte vi folk som gikk oppover. Ut fra ryggsekkene hang det norske flagg og for hver gang vi fløytet med bilen fikk vi jubel og hoiing tilbake.

På toppen kunne ikke tilreisende se seg mette på Saulo og toppene i fjellmassivet.

ARN sitt slagord er "mer enn et sykkelritt", og det stemmer virkelig. I år har det vært fokus på lokal mat, det har vært geovandring, sykkelløp for barn, og de har virkelig gitt plass til det lokale. Det som gjør Saltdal til Saltdal, Beiarn til Beiarn og Fauske til Fauske.

Og folket grepet muligheten. Den lokale stoltheten har skint gjennom tv-ruta til en hel verden.

- "Galet vackert". "Magiskt!!", og "når kan vi komme på besøk" er bare et par av reaksjonene jeg har fått fra venner sør i Sverige som har sittet klistret foran skjermen og sett på.

Reklamen ARN har gitt Indre Salten muligheten til er av en verdi som knapt er målbar.

Nå er det opp til oss alle å finne ut hvordan vi skal forvalte muligheten på beste måte.

ARN-sjef Knut-Eirik Dybdal mener det virkelig når han sier "Tusen takk til dere i Salten".

Jeg synes, i all beskjedenhet, at det er vi som skal takke.