- Trygg økonomistyring, trygg for hvem?

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

I sitt svar til Steinbakk beskriver posisjonen sin egen håndtering av økonomien i Fauske kommune. De er opptatt av trygg økonomistyring. Det er mulig at vi er litt uenig i hva det betyr. For hva er egentlig en trygg økonomistyring i kommunen?

Bakgrunnen for dette er de ekstra 170 millionene som har kommet til kommunen i form av økte rammeoverføringer og skatteinntekter de siste to årene, og hvordan disse ekstrainntektene bør disponeres.

Bare for å forklare litt for de som ikke er så inne på dette. Et overforbruk på en avdeling betyr kun at de har brukt mer enn det som var satt av i budsjettet. Det kan enten skyldes at avdelingen har brukt for mye, eller at budsjettet var for lavt. Når vi kommer til kommunal drift, for eksempel eldreomsorg, hva skyldes et eventuelt overforbruk da? At de eldre har fått for mye omsorg? At de har fått mer enn de fortjente? At man har hatt for kort kø til sykehjemsplasser? Eller skyldes dette det vi kaller underbudsjettering? At man rett og slett ikke har satt av nok penger til å drive avdelingen forsvarlig?

Så kan man jo spørre seg om hvorfor noen skulle finne på noe så dumt som å sette av for lite penger til å drive forsvarlig.

Det er ganske enkelt. Ved å underbudsjettere bygger man opp under myten om et overforbruk. Da kan man forsvare å kutte ned til budsjett.

Så er det også mulig å underbudsjettere inntektene. Altså at man legger et budsjett med mindre inntekter enn det man kan regne med at kommer inn. Hvorfor vil noen gjøre det? Jo, fordi da kan man underbygge myten om at kommunen har dårligere råd enn det som er tilfellet, noe som igjen fører til sparing og kutt i tjenestene.

Når resultatet for året da kommer og viser et overskudd, kan det fort se ut som om den sittende posisjon har lykkes med sine sparetiltak. Det er ikke nødvendigvis tilfellet. Det som da kan være tilfellet er at det «overskuddet» de peker på rett og slett er den inntekten de ikke har tatt med i budsjettet.

Rammeoverføringene er de pengene vi får av staten for å kunne drive forsvarlig innen skole,helse, eldreomsorg og andre lovpålagte tjenester. Sparing eller rask nedbetaling av gjeld er ikke en av de tjenestene. Så når posisjonen forholder seg til disse overføringene som «penger igjen på skatten» må det, håper jeg virkelig, være mot bedre vitende.

Med mindre de regner med et regjeringsskifte snart og derfor ser på ekstrainntekten som forbigående. For det må vi regne med; Kommer høyresiden til makta igjen, blir det mindre penger til kommunene.

Det kan se ut som om den sittende posisjon er mest opptatt av at resultatet ser bra ut. Og da snakker jeg ikke om resultatet for våre eldre, våre syke eller våre barn og ungdommer. Jeg snakker om det økonomiske resultatet. Det må visst for denne posisjonen være bra, koste hva det koste vil.

Da begynner vi å nærme oss kjernen i denne saken, nemlig høyresidens syn på samfunnet, og ikke minst driften av kommunen. Det er bunnlinja som teller. Det er ikke så veldig galt hvis man produserer brødristere, klær, vaskemaskiner eller andre lignende produkter.

Hvis du får et produkt som ikke virker, kan du levere det tilbake og få et nytt produkt. Det kan man ikke hvis det er bestemor som ikke har fått den oppfølgingen hun skulle ha hatt. Man kan ikke gå til kommunen da og si; dere har ødelagt bestemor, gi meg en ny.

Mennesker er ikke varer. Derfor er det vanskeligere å forutse utgiftene. Man må da etter beste evne forsøke å gi det tilbudet man har råd til.

Så trygg økonomistyring for varer og for mennesker er to forskjellige ting.
Trygg økonomistyring i kommunen må, etter vår mening, være at innbyggerne i kommunen kan være trygge på at de får de tjenestene de til enhver tid trenger. Innenfor den økonomien vi til enhver tid har.

Når vi da får ekstrainntekter på til sammen ca 170 millioner over de siste to år og samtidig kutter i tjenestetilbudet for å bruke disse pengene for å komme seg raskere ut av Robek, kan man undre seg over hva posisjonen mener med «trygg»

Foreldre med barn i skolen blir ikke trygge av dette. Lærerne blir ikke trygge av dette Legene blir ikke trygge av dette. De som sliter med rus eller psykiatri blir ikke trygge av dette. Pårørende til de gamle og pleietrengende blir ikke trygge av dette og de som har behov for logoped blir ikke trygge av dette. De eneste som føler seg trygge av dette, må være posisjonen.

Som nevnt, posisjonen ønsker seg ut av Robek så fort som mulig. Uvisst av hvilken grunn. For kommunen har brukt lang tid på å komme dit. Dette er resultatet av driften de siste 15-20 år. Og å være en Robek-kommune er i grunnen ikke noe problem. Det betyr bare at Statsforvalteren hjelper kommunen så de kommer seg på plass igjen økonomisk og ikke styrer mot enda større underskudd. Altså en trygghet for at kommunen ikke bruker penger på ting de ikke bør bruke penger på.

Vi synes ikke at kommunen bør bruke de økte inntektene til å betale gjeld som ikke har forfalt, men heller bruke det til å opprettholde så gode og trygge tjenestetilbud som mulig og betale gjelden når den forfaller. Ikke årevis før, kun for å fremstå som «flinke».

Det er ikke trygg økonomistyring når man bruker de ekstra midlene til å kjøre fort, i stedet for å kjøre trygt. Men posisjonen vil visst gjerne stå i historiebøkene som «de som var raskest ut av robek». I våre øyne vil de nok heller bli «de som ofret sine svake for å fremstå som sterke».

Men for all del, posisjonen har levert tilsynelatende skinnende blanke og fine økonomiske resultater de siste to årene. Med et resultat som er bedre enn budsjettert, men det er ikke posisjonen som må for dette.

Den prisen betales av din far, mor, bestemor eller bestefar. Eller av dine barn, barnebarn eller oldebarn.

Kjetil Sørbotten
1.kandidat
Rødt Fauske