Sykler Rognan-Beijing-Rognan og tilbake igjen

Man hører summingen fra både sykkelhjul og vifte selv utenfor huset til den blide 65-åringen på Rognan. Selv om det er mange kalde minusgrader ute, er det sommerføre på soverommet som nå har blitt til en bit av asfalt hvor som helst i verden.

- Det er veldig greit å holde på her inne, så trenger jeg ikke dra ut i snøstorm eller regnvær for å få trent, sier Bjørn Steinar Karlsen og humrer godt.

Sykkelen står på rulle som er koblet trådløst opp til datamaskinen som igjen sender bilde til tv-skjermen foran sykkelen. Her kan han sykle sammen med likesinnede fra hele verden, og på veier hvor som helst.

- Det er mange som er med, og man får en veldig unik følelse av fellesskap. Tida flyr når man tråkker sammen, sier Bjørn Steinar.

De siste årene har den tydeligvis flydd ganske mye. For i 2018 syklet Bjørn Steinar totalt 19.750 kilometer i løpet av 843 timer. I fjor var det marginalt mindre, med i overkant av 17.000 kilometer. Det betyr at han i snitt de to siste årene har tilbrakt over én måned i strekk på sykkelen døgnet rundt, hvert år.

Det utgjør hvert år å sykle fra Rognan til Beijing og tilbake. Og så tilbake til Beijing igjen. Det er avstander som er lange for selv de som pendler med bil.

Karlsen selv er nøktern i forhold til de enorme avstandene han har lagt bak seg.

- Når man trener jevnt et par timer om dagen, så går det jo unna. I tillegg har det vært noen samlinger og slikt hvor kilometerne virkelig har gått unna. Men det er jo bare gøy, sier han.

Han trener seks dager i uka. Fredagen, det er fridagen.

- Da slapper jeg av, det er viktig det også. Man må restituere litt innimellom, sier Bjørn Steinar.

Man skulle kanskje ikke tro at det var mulig å oppnå de resultatene som han har gjort når man får vite at sykling nærmest var ikke-eksisterende for Bjørn Steinar før i 2011. Men det var en tilfeldig deltakelse i rittet Valnesfjord Trill Rundt som gjorde at han tente på sykkelsporten for alvor.

- Jeg ble med der, og det var gøy å sykle. Det gikk ganske fort også, så jeg tenkte at formen kanskje ikke var så ille. At jeg kunne bli ganske god i min aldersklasse om jeg virkelig satset på det.

Lite visste han da om hvor langt det faktisk kunne nå.

Tilbake i treningsrommet, det tidligere gutterommet til sønnen Kenneth, er det mange synlige bevis på nettopp det. Pokaler og medaljer står og henger om hverandre, og vitner om god uttelling på alle timene som er lagt inn i syklingen for Bjørn Steinar.

Høydepunktet kom kanskje i fjor, da han først ble norgesmester, og deretter fikk representere Norge i VM for veteraner i Polen.

- Det var stort, jeg skal innrømme det. Både det å bli norgesmester og så få komme til VM, det hadde jeg aldri trodd. Å få ta på seg drakten med flagget og representere landet sitt, det er stort, sier han.

Selv arrangementet sto ikke tilbake for noe. Det var et mesterskap av enorme dimensjoner som den sindige saltdalingen kom til. Men om arrangementet var stort, var løypa noe som overhodet ikke passet for Bjørn Steinar.

- Jeg er jo ganske tynn og lett, så å komme til det paddeflate landskapet som VM-løypa gikk i, var en aldri så liten nedtur. Jeg hadde ikke en sjanse til å være med de aller beste som var langt bedre tilpasset en flat løype. Jeg er på mitt beste når det går oppover, så det ble en 19. plass totalt. Gøy å være med, men resulatet kunne vært så veldig mye bedre, slår han fast.

Men treningsgleden er så absolutt på plass hos Bjørn Steinar Karlsen. Han kommer ikke til å trappe ned, og skal fortsette med å dra tusenvis av kilometer ut av beina i året som kommer.

- Det har gitt meg mye å være med i dette fantastiske miljøet som sykkelsporten er. Jeg har fått mange nye venner, og det har gitt store opplevelser. Jeg kommer til å fortsette med dette, jeg har ikke vært i så god form siden jeg var i 30-årene.

Han tror også at det er treningen som skal føre han enda høyere på resultatlistene i året og sesongen som kommer.

- Jeg satser på at de som er mine konkurrenter skal bli ett år eldre og litt tregere, mens jeg bare blir mer utholdende. De kaller meg ikke ”Jerven” for ingenting, sier Bjørn Steinar og ler godt.