Styr unna om du ikke vil vite hvem disse er

Du snakker om å levere en flau forestilling. Samme det - det var 2002 vi skulle dvele ved. Dette sørgelige kapittelet av et år.

Astrid Lindgren forlot oss. Det gjorde også Kjell Aukrust. Trist var det også med det mye omtalte "kyllingstuntet" i regi av nåværende Nytt på nytt-programleder Bård Tufte Johansen. Han fikk mye kritikk etter å ha hoppet rundt og kaklet i kylling-kostyme, i bakgrunnen for TV2s direktereportasje fra sykehuset der Torbjørn Jagland var innlagt.

Disse tre hendelsene sladrer internettet om. I farten kom jeg ikke på annet trist fra 2002, enn det jeg selv husker som noe av det mest belastende for mitt personlige ve og vel. For meg var nemlig kongerikets manglende deltakelse i Eurovision song contest noe av det som kjentes som vanskeligst å takle.

I 2002 var Norge nemlig ikke velkommen til å delta i musikk-konkurransen. Rett og slett fordi vi ikke var kvalifisert, etter at lysluggen Haldor Lægreid og "On My Own" endte på sisteplass i finalen i København.

Selv krysser jeg det som finnes av fingre for at vi aldri aldri mer frarøves gleden av å få ta del i det som er skaperverkets guddommelige gave til de som elsker musikk: Eurovision song contest. Som en som synes det hele er rasende festlig er det selvsagt stas at det nå er i gang igjen.

Det starter jo som alltid med vårt hjemlige Melodi Grand Prix (og her vet vi jo alle at "grand" uttales "grang"). Finalen er ennå et lite stykke unna, men oppkjøringen er godt i gang, med den tredje deldinalen lørdag denne helga. Året i år er selvsagt året der nivået over deltakerne er skyhøyt. Det slår NRKs MGP-general Stig Karlsen oppskriftsmessig fast. I år igjen...

- I all beskjedenhet, nivået er skyhøyt. Det hjelper ikke med gode låter om man ikke har artister som kan levere dem, sa hårrike Karlsen i et intervju i fjor høst. Selv om dette er kjente takter så holder jeg en knapp på at han denne gangen treffer planken.

Årsaken er selvsagt Keith og Jim i Subwoolfer. De har fått rasket til seg en direktebillett til finalen på Fornebu lørdag 19. februar. Det har de klart med den helt spesielle - og høyst vinneraktuelle "Give That Wolf A Banana".

Subwoolfer er med rette den store snakkisen for tida. Nesten ingen vet hvem som egentlig skjuler seg bak maskene og artistnavnene Jim og Keith, som selv hevder å være utenomjordiske vesener som har vunnet det som er å vinne av intergalaktiske musikkonkurranser.

De to hevder å være de største i galaksen noen sinne. Nå gjenstår det bare én fjær i den loslitte hatten; Seier i Eurovision song contest. Spør du meg blir den norske MGP-finalen for et barneskirenn å regne for de to spretne karene, som ligger knakende godt an på veddemålselskapenes rangeringslister akkurat nå.

Så spekuleres det i hvem det er som gjemmer seg bak maskene. Ylvis-brødrene er hyppig nevnt, det samme er Gaute Ormåsen og Ben Adams. Andre igjen prøver seg på duoen Erik og Kriss.

Tøysete forslag spør du meg. Jeg vet nemlig hvem det er som nå har tatt mål av seg til å ta en Rybak og hente ESC-seieren hjem. Det er to trivelige unge karer, som startet sin karrière med megaslageren "Elektrisk". Keith og Jim heter selvsagt Marcus og Martinus. De to har fra dag én av karrièren hatt mot til å gå sine egne veier. De veiene har ofte ført til suksess og begeistring fra så vel små som store fra sør til nord i landet. Nå er de klare for verdensherredømme og en kopiering av Fairytale-eventyret til Alexander Rybak i 2009.

Nå ble du vel glad? Tenk så gøy, da. Ikke bare vinner vi hele dritten, men vi tar pokalen hjem til Nordland. 2022 blir definitivt ikke som for tjue år siden. Puh.