MÅ SETTE UT. Geir Stenmark er en av laksefiskerne som ofte er å se i Beiarelva. Ettersom han ikke bor i Beiarn, får han i år ikke ta av kvoten på 100 hannlaks. Her setter han ut en laks på 9,5 kilo i 2015. Foto fra Scanatura
MÅ SETTE UT. Geir Stenmark er en av laksefiskerne som ofte er å se i Beiarelva. Ettersom han ikke bor i Beiarn, får han i år ikke ta av kvoten på 100 hannlaks. Her setter han ut en laks på 9,5 kilo i 2015. Foto fra Scanatura

Storlaksen går til ungdom, grunneiere og fastboende

Beiarelva SA har også i år fått lov til å ta inntil 100 store hannlakser i Beiarelva.

Publisert Sist oppdatert

BEIARN: I likhet med i fjor har Fylkesmannen tildelt en slik kvote etter at halve sesongen med laksefiske ble evaluert 10. juli.

- Fylkesmannen gjorde ikke noen begrensning i størrelse oppover, men styret i Beiarelva SA har satt en grense på en meter, det vil si hannlaks inntil 10 kilo, forteller leder i Beiarelva SA, Helge Osbak.

Det gjør de for å bevare de store hannlaksene som gytefisk.

Ungdom

Styret har dessuten bestemt at av denne kvoten, skal 20 hannlaks øremerkes ungdom i bygda fra 18 år og nedover.

- Over tid har vi registrert at særlig ungdom ikke er i elva og fisker. Vi får ikke dem til å fiske laks for deretter å slippe den ut igjen, sier Helge Osbak.

Nå håper de at neste generasjon som skal forvalte lakseelva vil bli bitt av laksebasillen.

Omstridt

Han innser at dette vedtaket er omstridt, men enda mer omstridt er det at resten av kvoten på hannlaks, det vil si 80 laks, skal forbeholdes grunneiere og fastboende i bygda

- Det gjør vi som en belønning for det arbeidet de har gjort de siste ti årene. Hundrevis, for ikke å si tusenvis av timer har de jobbet dugnad for å få elva i stand slik den er i dag, sier Helge Osbak.

Fang og slipp

Han sier at det er mange i bygda som ikke liker fang- og slippfisket som drives i dag.

- Det inkluderer meg. Det er mange år siden jeg fisket i elva, og jeg kommer heller ikke til å bli lokket av den nye kvoten. Jeg skal bidra med det jeg kan for utvikle elva, og så synes jeg det er trivelig å se andre få laks, sier Helge Osbak.

- Stor hjelp utenfra

Han sier han innser at fiskere utenfra også har lagt ned et betydelig arbeid, og sier seg umåtelig glad fordi de har hjulpet til med arbeidet i elva.

- Mange av dem har gjort en formidabel innsats med å fiske stamlaks og frakte yngel opp i de øvre delene av elva.

Reaksjoner

Han er lei seg for de negative reaksjonene som er kommet fra laksefiskere som ikke får ta del i kvoten med storlaks, men må holde seg til å en kvote på fire smålaks under 65 centimeter.

- Jeg håper fiskere utenfra ikke vender oss ryggen, men fortsetter å komme til Beiarelva. De er drivkraften i arbeidet vårt, sier lederen i Beiarelva SA.

Positiv

Reglene for de som kan fiske ble avklart med Fylkesmannen på forhånd.

- Fylkesmannen syntes spesielt det med en kvote for ungdom var en god idé, forteller Osbak.

Prosjekt

Han legger til at en vesentlig begrunnelse for å la grunneierne få kvoten på storlaks, er at de står foran et nytt prosjekt, Beiarelva 2018-2023.

- Det skal gjøre elva til en av de ledende lakseelver i landet. Dette omfattende og spennende prosjektet er det avgjørende å få grunneiere og fastboende med på, sier Osbak.

Han håper også at Stiftelsen Norsk villaksforvaltning blir med på prosjektet.

Powered by Labrador CMS