Stemmene som ikke bærer

Jeg er heldig. Å bli født i Norge på 1950-tallet er et vinnerlodd. Jeg kom til verden på rett sted til rett tid. Men ingen blir utstyrt med noen helsegaranti ved fødselen. Heller ikke jeg. Livet mitt har ikke bare vært en dans på roser.

Skader, sykdom og livskriser i mitt 65 år lange liv har medført mange møter med helsevesenet. Ikke alt har gått på skinner. Noen ganger har det vært lang ventetid for behandling, av og til misforståelser.

Men det aller meste har vært bra, og mye har vært svært bra. De fleste andre pasienter jeg har møtt på helsesenter og sykehus er også fornøyde. Vi er mange som setter pris på norsk helsevesen, og formidler det oss imellom når det er naturlig.

Men stemmene våre bærer dårlig.

Vi fornøyde synes og høres dårlig i media. Aviser, TV og sosiale medier formidler og forsterker det som går galt; ofte som førstesidestoff, med feite overskrifter. Vi får tragediene i fanget daglig, alvorlige feil begått i helsevesenet, med fatale konsekvenser. Vi presenteres for rettsaker og erstatningskrav.

Noen feil burde åpenbart vært unngått. Men når fem millioner mennesker skal ha helsetjenester, så må nødvendigvis noe gå galt.

Bildet av norsk helsevesen blir feil. Norge har riktig nok mye å gå på i helsefremmende arbeid. Som nasjon kan vi bli langt flinkere til å forebygge sykdom. I dag er hovedutfordringen livsstilsykdommer.

Det handler om å senke terskelen for en sunn livstil, på alle samfunnsområder, en sektorovergripende innsats, retta mot alle aldersgrupper.

Livsstilsykdommer er lettere å forebygge enn å behandle. Men er du først blitt syk, så er Norge i dag et godt land å bo i. Vi har alle tilgang på et omfattende tjenestetilbud. Selv er jeg henta ned fra fjellet med redningshelikopter. Ingen spurte meg om forsikringsselskap.

Har jeg hatt behov for hjemmesykepleie, så har jeg bare ringt et telefonnummer, og på kort tid har jeg fått hjelp, gratis, med et smil, og med følgende beskjed: Trenger du mer hjelp, er det bare å ringe. Hvor stor andel av verdens befolkning får oppleve dette?

I 35 år har jeg brukt helsetjenester i Saltdal kommune og på Nordlandssykehuset. Jeg er imponert av profesjonaliteten til leger og pleiere. En gang fantes det engler blant pleierne. I dag er flertallet engler. De fleste leger og pleiere er flinke til å se hele mennesket, ikke bare et sykt organ.

Når du er syk er du sårbar. Gode ord, varme smil og lun humor er god medisin. Da senker du skuldrene, livet blir bedre og kanskje blir du også raskere frisk.

Er du så heldig å ha en dyktig fastlege, så er fastlegeordningen en flott ordning. Jeg har hatt samme fastlege, Kristin Skodvin, i over 20 år. For meg er hun et funn. Kristin lever opp til sin Hippokrates; noen ganger helbrede, ofte lindre, alltid trøste.

Jeg har kanskje ikke vært blant de heldigste når det gjelder egen helse, men jeg har vært heldig med helsetjenester, og det er jeg ikke alene om i dette landet. Så på vegne av både meg selv, og alle de fornøyde jeg møter, sier jeg derfor:

Stor takk til alle dere som sørger for gode helsetjenester! Takk til Saltdal kommune, både politikere, administrasjon og, ikke minst, ansatte! Ansatte i hjemmesykepleien, på Saltdal sykehjem og på Saltdal helsesenter.

Min stemme bærer nok ikke så langt. Men til dere i som jobber i helsetjenesten og leser dette: Dere har krevende oppgaver. Gled dere over mange fornøyde brukere. Velfortjent ros skal føles godt. Og tenk: nå er det vår.